Hva er det morsomste; å høste eller så?

Tid for innhøsting er kommet, og jeg lager middager med mat direkte fra jorden. Deilig å ikke bare åpne kjøleskapet, men gå ut og hente ting i stedet. En kjent barføtt mann, som jeg har hatt æren av å samarbeide med, har beskrevet følelsen som at du kjenner deg rik.
– At du kjenner deg rik av å kunne gå og høste det du har dyrket frem selv. Jeg må medgi at jeg kjenner meg rik og privilegert som har det store utvalget av mat rett utenfor kjøkkeninngangen.

Men uansett hvordan følelsen sprer seg i kroppen min når jeg høster, må jeg erkjenne at for hvert steg jeg nærmer meg kjøkkenet, så forsvinner denne følelsen mer og mer.
Jeg er ingen god kokk. Derimot er jeg ekspert på å nyte gode mat! Skal det bli god mat i mitt kjøkken, må jeg stole på min mors oppskrifter. Min mor har i hele sitt yrkesaktive liv forgylt menneskers liv med god mat. Så oppskriftene er velprøvde.

Men uansett om jeg lager mat etter oppskrift eller ikke, kommer jeg aldri bort fra at den største gleden hagebruk gir meg, er selve prosessen med å dyrke planter. Lengselen jeg har etter å se at noe vokser, og det å gi plantene de beste forutsetningene jeg kan. I dagene fremover er det foredling av grønnsakene som gjelder. For hva føles som mer luksus i vinter enn å kunne hente frem sine glass med nedlagt agurk og syltede tomater?

Fryseren begynner å bli full av erter og bønner. Kjøkkenmaskinen går på høygir for å lage tomatsauser som fryses ned og setter piff på den mest hverdagslige kjøttsausen. Jeg hakker dill, persille og basilikum og fryser ned, da jeg har en overflod akkurat nå som jeg ikke rekker å bruke opp før det er for sent. Potetene tar jeg opp og legger i en flettet kurv som jeg setter mørkt og svalt i matboden. Så også med gulrøtter, rødbeter og pastinakk.

Avslutningsvis lagde jeg to brødskiver med kantarell av sopp som jeg plukket utenfor tomten. Jeg kan raskt konstatere at jeg virkelig bor i et spiskammers, og at det er helt fantastisk å både dyrke planter og høste dem inn – tross alt.