I fjor regnet det konstant; det er i hvert fall sånn jeg husker forrige sommer.
Kan likevel ikke huske at sommeren var trist, uansett. Regnet opplevdes fra drivhusets innside stort sett, og antakelig bidro regnet til en koselig og stemningsfull tromming mot glasstaket. I år har jeg ikke hørt denne trommingen av regn i det hele tatt.
Det er ikke mange millimeter med regn som har kommet de siste månedene. Hvis jeg regner riktig, har vi fått 10 mm totalt denne sommeren.
I begynnelsen var det deilig. Hel mai og til midten av juni nøt jeg solen og varmen.
Men nå er jeg urolig. Ikke først og fremst for den avsvidde gressplenen som smuldrer opp når man går på den. Gresset vil alltid hente seg inn igjen. Det skjer fortere enn man aner når bare regnet kommer.
Jeg er heller ikke spesielt urolig for at det vokser veldig dårlig i hagen, og at mange planter tørker inn. Forhåpentligvis kommer de tilbake igjen neste år.
Men jeg blir litt bekymret når jeg ser at dammen vår blir mindre og vannivået synker for hver dag som går.
Det innebærer at dyr i skog og mark har det vanskelig. Bøndene som lever av dyr og jordbruk, får det tøft.
Vi kan ikke gjøre så mye med været. Men sett ut lave fat med vann i hagen, så smådyr kan drikke og ikke lide av vannmangelen. Som pinnsvin, for eksempel.
Jeg vil også gjerne vise at en hagebloggers hage er tørr! Veldig tørr. Med dette håper jeg du også får øynene opp for hvor viktig det er å økonomisere med vannet.
Det blir ikke som man hadde tenkt seg med hagen, men vi får et nytt forsøk igjen til neste år!
Legg igjen en kommentar