Alt utspiller sin rolle en gang. Og det har sandkassen gjort her hos oss. Forrige vår snakket jeg med barna om at jeg kanskje kunne få ta over sandkassen deres, siden jeg merket meg at de verken kjørte gravemaskin eller bygde sandslott der lenger. Men nei! Der kom man ikke en millimeter nærmere sandkassen. Det skulle lekes og bygges, ble det lovet på tro og ære. Men slik ble det ikke. Så i år planlegger jeg å gjøre om sandkassen til dyrkingskasse med sandbed.
Det går nemlig aldeles utmerket an å dyrke i sand. Jeg har aldri gjort det, men jeg har lest mye om det.
På høsten, like før vinteren kommer, legger man hagens visnede blomster blandet med avklipt gress eller kanskje surfôr, om man har tilgang på det. Næringen i dette vil trekke ned i sanden gjennom vinteren.
Til våren fjerner man det grove materialet over sanden. Lag en fem cm bred og dyp renne i sanden til å fylle jord i. Så frø i jorden. Rundt raden legger man et fem cm tykt bed av avklipt gress. Dette fylles på én gang i måneden. På denne måten får sanden næring fra gresset, og vekstene vil trives.
Hvis du har forkultivert planter, plantes disse direkte ned i sanden. Og på samme måte legger man et lag med avklipt gress rundt plantene, som man fyller på én gang i måneden.
Planen min er å sette poteter og dyrke rødbeter og asparges.
Sanden gjør at det man dyrker er veldig rent når man høster det. Det blir en tidlig høsting, da sand varmes opp raskere enn hva jord gjør.
Det avklipte gresset gjødsler ikke bare jorden, men det gjør slik at sanden ikke tørker ut og ugresset ikke setter røtter.
Problemet er bare at jeg ikke forberedte meg i høst. Da visste jeg ikke at det var nødvendig. Så jeg kommer til å blande inn litt hestegjødsel og avklipt gress i sanden, slik at jeg raskt kan få masse gjødsel siden jeg ikke har gjort helt som jeg burde.
Håper at du også blir lysten på å prøve, men snakk med barna først!
Legg igjen en kommentar