Det absolutt første som blomstrer i drivhuset når vinteren er omme, er de to ferskentrærne mine. Skjøre, rosa velduftende blomster som gir en sånn lengsel og et håp om at en ny vekstsesong er i emning!
Jeg har espaljert to trær mot innsiden av drivhusets sørvegg. Det er fordi jeg vil at det med årene skal fungere som skygge i drivhuset. Drivhuset blir veldig varmt, og det er det ikke alle planter som liker. Men ferskentrærne tåler det.
Å espaljere trær innebærer mye tid, klipping og utholdenhet. Men jeg synes det er utrolig vakkert, og vakrere blir det selvfølgelig etter som årene går. Dessuten får jeg utnyttet plassen i drivhuset siden disse trærne ikke tar plass i det hele tatt.
Trærne er plantet ned i bakken. Da vi støpte muren, lagde vi to rammer under jorden som vi fylte med jord i stedet for bærelag. Disse feltene er i kontakt med bedet utenfor, ca. 1 meter under bakken. Dermed kan trerøttene vokse seg store og over tid finne seg vann også utenfor drivhuset.
Men på denne tiden av året må man trå til med pensel for å hjelpe til med å pollinere blomstene. Humler og bier har ikke funnet veien inn i det lukkede drivhuset mitt, og derfor må jeg opptre som humle selv!
Det fikk jeg ikke gjort første året, og da ble det heller ingen ferskener å høste. Men de siste årene har jeg fått over 40 store, solmodne og saftige ferskener. Det er hverdagsluksus for meg!
Så nå sier jeg bzzz bzzz og fortsetter å pollinere blomstene, for til sjuende og sist er det virkelig verdt innsatsen.
Legg igjen en kommentar