Top

Rebeccas drivhusliv

Følg med på alt fra grunnarbeid til vekstsesong

Klippe hekken

Vanlige hekkplanter er bøk, svartsurbær, syrin, liguster og kanskje den vanligste av alle, spirea. Det finnes selvfølgelig mange flere sorter, og hva du velger er avhengig av om du vil ha en vintergrønn, blomstrende eller fargeskiftende hekk.

I hagen min har jeg både vanlig bøk- og svartsurbærhekk. De må klippes som så mange andre hekker, og det er lurt å gjøre det første gang rundt sankthans. En velformet hekk med klare linjer gjør at hagen får en tydelig struktur, og du ser gjennom fingrene med om det er litt ugress i hjørnene. Hvis de store linjene er markerte, vil ingen legge merke til de små skavankene.

Hekker klippes for at de skal bli tette og fine. Hvis du trenger å klippe en hekk kraftig ned og fjerne fingertykke grener, kan det med fordel gjøres tidlig på våren. Å klippe flere ganger i sesongen stimulerer veksten av nye grener, og derfor er dette ekstra viktig for unge hekker. Ikke vær redd for å gå hardt til verks de første årene, det vil være gunstig for dem i fremtiden.

Jeg bruker en batteridrevet hagesaks. Det er en av de bedre investeringene jeg har gjort til hagen. Jeg vet ikke hvor mange skjøteledninger jeg har klippet av opp gjennom årene. Med denne ledningsfrie saksen kan jeg klippe uten å bli ubehagelig overrasket.

De fleste hekker er det best å gjødsle om våren. Helst skal du gjøre det samtidig med første beskjæring dette året. Da vil hekkplantene hente seg inn igjen raskere, samtidig som veksten stimuleres. I midten av juli gjødsler jeg enda en gang. Siden det er årets andre gjødsling, holder det med litt mindre gjødsel.

Har du nettopp plantet hekken, skal du gjødsle den med en gang. Det gjør at røttene utvikler seg ordentlig og rotveksten stimuleres, noe som fører til at hekkplantene vokser bedre også over bakken. Dette er logisk, men likevel viktig å understreke.

Jeg gjødsler hagen også om høsten. Det gjør at plantene blir mer hardføre før vinteren og bidrar til å danne blomsterknopper til neste år.

Vanningsutstyr i drivhuset

Er det varmt i drivhuset eller på balkongen? Blir det så tørt at plantene knapt tåler en dag uten vann, og du trenger å gjøre noe med situasjonen for at de skal klare seg noen dager nå når du skal reise bort?

Det kjenner jeg meg igjen i. Det er ikke enkelt å kombinere ferietid og utflukter med håpet om at plantene i drivhuset vil ha det bra og få den vannmengden de trenger.

Det finnes forskjellige typer vanningsutstyr. De store vanningssystemene kan være litt kompliserte å installere, og må dessuten testkjøres før de fungerer bra. Men det finnes også enkle og billige systemer som gjør at du med god samvittighet kan reise bort en helg, for eksempel Hydro Wine, les mer her.

Hydro Wine er en terrakottabeholder som du trykker ned i nyvannet jord i en potte. Deretter fyller du en vinflaske med vann og setter den opp ned i terrakottabeholderen. Etter som jorden tørker ut, vil beholderen avgi vann til opp ned-flasken er tom og planten har sugd opp vannet. Det finnes også en variant der du kobler til en PET-flaske i stedet, og da kan du kjøpe en festeanordning separat som passer til beholderen.

Terrakotta som hjelp til vanning er noe som har vært brukt i 1000 år rundt Middelhavet. Utformingen kan selvfølgelig være forskjellig og har vært det opp gjennom tidene, men beholdere i terrakotta som vannfordeler fungerer bra og er en velprøvd metode. Terrakotta er leire som mettes med vann, og som slipper vannet ut igjen når den tørker.

Midtsommerbløtkake med hjemmedyrket smak av sommer

For meg finnes det ikke noe mer sommerlig enn en bløtkake med jordbær og hylleblomst.  Å feire midtsommer og starten på sommerferien krever sin bløtkake, og dette er min favoritt!

Jeg kommer ikke til å gi dere en nøyaktig oppskrift i dette innlegget, for jeg har ingen. Men jeg kan kanskje inspirere med min smakskombinasjon og få deg til å våge å prøve deg frem når du skal lage bløtkaken.

Jeg har både hylleblomst og jordbær i hagen min; to typiske sommersmaker.

Jordbærene har jeg dekket med netting så fuglene ikke skal rekke å plukke de røde og søte bærene før meg. Innimellom jordbærplantene legger jeg halm.  Det er fordi bærene som ellers ligger mot jorden, blir skitne og råtner fortere. Dessuten gjør halmen at fuktigheten holder seg i jorden lenger og ikke fordamper som den ellers ville gjort.

Hylleblomstbusken som står i hestehagen, er overøst med blomster hvert år. Hyllebærsaft må jeg bare lage og putte i fryseren. Jeg bruker rabarbra i stedet for sitroner i saftoppskriften min. Dette har jeg skrevet om tidligere, og dere finner min mors gode hyllebærsaft her https://blog.willabgarden.se/okategoriserade/finaste-fladern .  Det er faktisk den beste oppskriften på hyllebærsaft jeg har prøvd noen gang, og alle andre som prøver den, ser ut til å være av samme mening.

Heller du konsentrert hyllebærsaft på kakebunnen, blir den ekstra saftig og søt, men likevel frisk av hylleblomsten. De som spiser kaken min, berømmer den alltid for at bunnen er så saftig. Under bakingen har jeg altså bare fuktet bunnen med saft, noe som gjør at jeg til og med kan slippe unna med å kjøpe ferdig kakebunn innimellom og likevel få et flott resultat.

Mer sommerlig bløtkake til folket!

Vinranke i drivhuset eller hagestuen

Hvem drømmer ikke om å sitte i drivhuset sitt med tente lys en sommerkveld mens skumringen smyger innpå. Utenfor drivhuset er det fuktig, men innenfor er det vindstille, rolig og varmt. Fra lenestolen strekker du hånden opp mot taket, og der henger det masse blå, søte vindruer. Du plukker ned en klase, og det finnes ennå massevis …

Hvem ønsker seg vel ikke dette i virkeligheten?

Har du et drivhus eller en hagestue, er det faktisk fullt mulig, selv om du bor langt mot nord. Det finnes svært robuste sorter som bør kunne levere år etter år også i et kaldere klima.

Vinranker vil ikke trives særlig mange år i en krukke. Det blir for liten plass til at røttene kan vokse seg store. Derfor må du fjerne noen steiner i gulvet i drivhuset og grave en grop så rotsystemet kan vokse utenfor drivhuset.

En vinranke kan med fordel plantes om våren eller tidlig på sommeren så den rekker å etablere seg før vinteren. Vinranken vil ha god og finblandet, drenert leirjord.

Når du planter vinranken, skal det være maks to stammer som går opp. Fra stammene kommer det til å vokse sideskudd. Disse sideskuddene klipper du med en gang foran første drueklase for at det ikke skal bli så mange klaser det første året. En større og eldre vinranke tåler mange flere drueklaser enn det. For eksempel har jeg latt sideskuddene mine få en klase ekstra per år, men maks 5–6.

Å fjerne drueklaser på denne årstiden er viktig hvis du vil ha store druer. Har du mange klaser, vil det bli mindre druer, og derfor klipper jeg bort ca. 50 % av alle klasene. Jeg klipper også bort mange blader så solen kommer til druene og de blir modne og søte i smaken.

Om vinteren tar jeg en kraftig beskjæring av vinranken. Først da kan du klippe de grenene som er blitt treaktige og brune. Vinranken blør mye, så den kan med fordel klippes tidlig om vinteren. Alle grønne skudd kan du derimot klippe om sommeren uten å være det minste redd for å skade vinranken, så klipp i vei!

En vinranke trenger mye gjødsel. Jeg gjødsler en gang i mai, og ellers ingenting. Da bruker jeg hønsegjødsel. Har du ikke gjødslet ennå, er det ikke for sent!

Dyrk kål uten kålsommerfugl

Det er ren lykke å se at noe vokser. Prosessen når liten blir til stor, uansett om det gjelder barn, dyr eller planter. Det finnes selvfølgelig en viss forskjell, og kravet til engasjement er forskjellig, men man ønsker jo at resultatet skal bli vellykket uansett.

Tidligere når jeg dyrket kål, har ikke veien fra liten til stor vært helt uten komplikasjoner. Jeg elsker kål, både å spise og å se på. Kål er fantastisk vakkert, synes jeg, og jeg er ikke alene om å mene at kål er godt.

Kålsommerfuglen finner raskt frem til avlingene mine. Den legger eggene sine på undersiden av kålbladene. Eggene er mattgrønne, små og runde, og klekkes etter ca. en uke. Når eggene klekkes, fødes det larver, og deres hovedoppgave er å spise seg store og fete og deretter bli til sommerfugler. De spiser ALT på bladene bortsett fra bladnervene, så det ser ut som det bare står et skjelett igjen.

Men det går an å bekjempe kålsommerfuglen, og du får best resultat hvis du gjør det i det forebyggende stadiet. Det er best å dekke til kålplantene med fiberduk eller kålnett, og det skal naturligvis gjøres før udyrene kommer på plantene. Det gjelder å være nøye og ikke etterlate den minste åpning, for da vil i så fall sommerfuglen finne veien dit.

Skulle larvene ha festet seg på planten, finnes det midler for bekjempelse som er godkjente og kan brukes også på grønnsaker, frukt og bær som skal spises. Det er viktig at middelet kommer på selve larven, ellers gir det ingen effekt. Du må behandle hver plante nøye og sprute både fra over- og undersiden for ikke å gå glipp av noen larver, samt gjenta behandlingen med 1–2 ukers mellomrom. Bekjempelsesmidlet består av rapsolje og pyrethrum og kan kjøpes i hagesentre.

Kålen jeg dyrker for å spise, har jeg i pallekarmer, men jeg dyrker også kål i bedene fordi det tar seg pent ut. Å blande blomster og spiselige planter skaper en spenning i hagen og gir fine kontraster. Tenk deg en tander argentinajernurt som duver høyt over en stor og robust rødkål på bakkenivå.