Top

Rebeccas drivhusliv

Følg med på alt fra grunnarbeid til vekstsesong

Anlegg din egen blomstereng

Det er absolutt det mest trendy og det beste du kan gjøre for hagen din. I hvert fall i en del av hagen, om det så bare er på 10 kvm, så gjør det stor forskjell for dyrelivet i hagen. La være å klippe gresset; dyr både over og under bakken trives i blomsterenger. Det er der de bor, og der de forplanter seg.

Hvis all urørt mark forsvinner, blir det stadig færre steder for dyrene å være på, deres normale atferd blir forstyrret, og til sist har vi ingen mikrodyr igjen.

Å anlegge blomsterenger er derfor livsviktig og helt nødvendig å prioritere. Kommuner har begynt å anlegge blomsterenger i parker og langs veikanter. Nå er det på tide at vi privatpersoner gjør det samme for å øke arealene. Blomsterenger krever dessuten lite både å så og holde i orden.

 Dette gjør du for å lage din egen blomstereng:

Fase 1:

  • Begynn med å velge en solrik vokseplass. Det skal være et sted med ganske næringsfattig jord, men heller ikke et sted som er hardt angrepet av rotugress som skvallerkål og brennesler.
  • Grav bort gresset og fjern gressrøttene. Fjern steiner og jevn ut jorden. Legg gjerne et tykt lag med sand på jorden, 1–2 dm tykt. Da vil engblomstene trives bedre, og dessuten kan biene krype ned i sanden og sove der.

Fase 2:

  • Kjøp frø av engblomster. Det finnes ferdige blandinger, eller du kan lage din egen. Bland gjerne frøene med sand og strø dem ut, da blir de bedre blandet. Den beste tiden å så engblomster på, er i august og september.
  • Frøene skal ligge oppå jorden og sanden, men kan forsiktig graves ned så de ikke flyr sin vei. Du kan også dekke området med en fiberduk.

Fase 3:

  • Frøene spirer i ulikt tempo, og enkelte engblomster trenger dessuten kulden gjennom vinteren for å vokse. Noen engblomster vil først blomstre andre året, så sannsynligvis vil engen bare bli vakrere over tid.
  • Synes du engen er for glissen, kan du plante noen ferdige stauder der og dermed få en frodig beplantning allerede første sommeren.

Fase 4:

  • Når engen er etablert, kan du sette opp et biehotell eller legge ut litt ved som biene og andre insekter kan bo i. Da har du skapt et optimalt bosted, og insektene vil orke å jobbe og pollinere i hagen mer en noen gang, takket være at du har skapt de riktige forutsetningene så de kan ha lengre arbeidsdager med kortere transportetapper hjem.

Slik steller du blomsterengen din:

En blomstereng er veldig enkel å holde i orden og krever ikke stor innsats.

Det viktigste er at du ikke øker næringsverdien i jorden, og derfor skal du ikke gjødsle engen. Det vil i så fall gjøre at engblomstene ikke trives, og at andre vekster vil etablere seg der.

På sensommeren, i august, er det på tide å slå engen. Gjerne med en ljå eller en klipper med skarpt skjæreblad. Slå engen så den er ca. 5 cm over bakken. La gress og blomster ligge på engen til våren kommer. Det beskytter røttene og også humledronningen, som har krøpet ned i bakken om vinteren for å unnslippe den verste kulden. Om våren , omtrent når hvitveisen blomstrer, er det på tide å rake og fjerne gresset så friskt gress og blomster skal få plass og etablere seg på nytt.

Tomatene i drivhuset

Jeg våkner alltid tidlig når jeg har ferie. Tidligere enn når jeg skal stå opp for å dra på jobb. Jeg setter ikke på vekkerklokken, og på en måte er det irriterende ikke å få sove, men samtidig helt fantastisk. Når jeg går ned trappen, ut mot drivhuset, barbeint og bare i morgenkåpen, kommer det en ro over meg som nesten er åndelig. Alle sover, det er bare jeg som er våken.

Døren til drivhuset står alltid åpen om sommeren, døgnet rundt, for at det skal bli så godt klima der inne som mulig. Når nettene er kjølige, får plantene hvile og kan oppta vann og styrke seg før enda en varm dag.

Bind opp tomatene:

Duften fra tomatplantene i drivhuset gjør at de blomstrende sitrustrærne kommer i bakgrunnen. Tomatplantene har nå vokst seg høye, og jeg har lenge måttet binde dem opp langs linen jeg har festet i håndtaket på spannet, og som går opp i taket på drivhuset.

Tyvskuddene tar næring:

Det er helt nødvendig å fjerne tyvskuddene fra plantene for å få en god og stor avling. Tyvskuddene er de små skuddene som kommer fra kløften mellom stilk og blad. Knip dem bort så energien i planten går til å danne tomater og blomster i stedet.

Gjødsel til tomatene:

Gjødsler du tomatplantene dine hver uke, får plantene jevn tilførsel av næringsstoffer og blir motstandsdyktige mot sykdomsangrep, for eksempel griffelråte. Jevnt med vanning og gjødsling er alfa og omega. Jeg bruker Hornum gjødsel, den finnes både i flytende form og som et pulver jeg blander ut i vann. Kjøp den her på Willab Garden. Det er den absolutt beste gjødselen jeg har brukt! Jeg gjødsler i hele august for å være sikker på at tomatene har nok næring.

Høste tomatene:

Tomatene har begynt å komme, og jeg har plukket mine første solmodne tomater i drivhuset. Når jeg plukker tomater, men er usikker på om de er modne, vrir jeg på tomaten. Hvis den slipper fra hamsen når jeg snur den en halv omdreining, er den moden. Ellers må den sitte noen dager til. Det beste måten jeg kan spise tomater på, er å skjære dem i skiver og ha på mozzarella, balsamicodressing, flaksalt og sort pepper. Beste grilltilbehøret jeg vet!

Lupiner – vakre blomster som skaper trøbbel

Visste du at lupiner er en trussel mot våre andre naturlige planter som blåklokker og prestekrage? Engblomstene risikerer å bli slått ut av lupiner, noe som kanskje betyr at det om noen tiår kan bli vanskelig å plukke sju sorter blomster til å legge under hodeputen på sankthansaften. Lupinen er nemlig en invaderende art som truer vårt biologiske mangfold.

Den nordamerikanske blomsterlupinen ble hentet hit som hageblomst. Den sprer seg raskt og trives aldeles utmerket i vårt nordiske klima, men bakom den vakre fasaden skjuler det seg en trussel. Lupiner binder nemlig store mengder nitrogen i bakken. Såpass mye at den slår ut andre engblomster som ikke trives i det hele tatt med det. Dessuten er blomsterlupinen giftig både for mennesker og dyr.

2019
2022

Mange steder har man begynt å bekjempe lupinen og prøver å begrense utbredelsen av den. Vil du begrense lupinene i din nærhet, gjør du det mest effektivt hvis du flere ganger i året kutter dem ned før de får dannet frøkapsler. Dermed kan de ikke spre seg videre. Små bestander kan graves opp og kastes. Men kast dem da i brennbart avfall eller i beholdere for invaderende arter på gjenbruksstasjonen.

Du kan selvfølgelig kose deg med den vakre blomsten når du bekjemper den. Neste gang du går ut og plukker deg en stor bukett lupiner, kan du sette litt ekstra pris på den – du gjør både deg selv og naturen en tjeneste ved å plukke så mange lupiner du kan!

Dyrk dine egne snittblomster

Da jeg begynte å jobbe i blomsterbutikk i hjembyen min som 14-åring, drømte jeg om å få stå bak kassen foran kjølerommet med snittblomster og levere vakre, fargesprakende og stilrene buketter til kundene. Snittblomster var det mest luksuriøse du kunne unne deg, noe jeg ikke akkurat hadde en overflod av i oppveksten. Mamma dyrket noe ringblomster og asters om sommeren i et bortgjemt hjørne av kjøkkenhagen, men andre tider på året fantes det ikke buketter med blomster i mitt barndomshjem.

Jeg synes det er lettere å dyrke blomster enn grønnsaker. Færre skadedyr, bedre spireevne og vekst. Jeg sår nesten alle blomstene i drivhuset om våren, og senere planter jeg dem ut i kjøkkenhagen. Der får de vokse seg store. I tillegg til sommerblomster som prydløvemunn, pyntekurv og sinnia sår jeg også mange flerårige blomster som brudeslør, solhatter og akeleie.

 Slik sår jeg blomster:

  • Såjord i en potte
  • Vann jorden
  • Strø frøene ut på den fuktige jorden
  • Et tynt lag med jord oppå
  • Stilles lyst og holdes fuktig
  • Flyttes over i større potter når plantene kan håndteres. Plant dem deretter ut på sin endelige vokseplass

For noen år siden kunne jeg ikke tenke meg å gi bort en bukett med blomster jeg hadde plukket i min egen hage Det føltes ikke fint og eksklusivt nok. Nå har jeg endret syn totalt og tenker at det tvert imot er noe av det fineste jeg både kan gi og få. Blomstene er dyrket med kjærlighet uten å skade miljøet med lange transporter over halve jordkloden, og dessuten gir jeg av min tid og ofrer noe jeg ellers kunne hatt glede av selv. Å gi dette til en annen er virkelig en eksklusiv gave!

Jeg kunne sagt mye mer om å dyrke egne snittblomster og være sin egen blomsterleverandør. Fra mai med stemorsblomster og tulipaner, til oktober med solhatter og blomstererter trenger jeg ikke kjøpe en eneste blomst, men har en ny bukett hver uke. Nå er det for eksempel pionenes tid, og å kunne sette sammen buketter med pioner, løytnantshjerter og marikåpe er noe av det vakreste og flotteste jeg vet.

Naturlig skygge i drivhuset

Det er en sann luksus å være drivhuseier. Jeg får en fornemmelse av middelhavsklima store deler av året. I drivhuset mitt får jeg mange fine stunder både morgen og fremfor alt kveld. Dagene nå om sommeren kan derimot bli litt vel varme i drivhuset. Når solen steker kan det bli 40–50 grader, og da blir det for mye av det gode både for meg og plantene. Derfor trengs det skygge. 

Da jeg bestemte meg for hvor jeg ville plassere drivhuset i hagen, gjorde jeg det med tanke på hvor det fantes naturlig skygge. Plommetreet ville gi skygge i likhet med de store bjørketrærne litt lenger bort i hagen. Den optimale plasseringen av drivhuset er et sted der du har skygge som vandrer over drivhuset i løpet av dagen.

Hvis du ikke har naturlig skygge på drivhuset, kan du med fordel plante et ferskentre eller en vinranke på innsiden av drivhuset. Andre planter går naturligvis like bra, men det må være planter som liker varme. 

Jeg har espaliert opp to ferskentrær som jeg har plantet i bakken inne i drivhuset. Trærne hadde ikke likt seg i store krukker, så jeg løftet bort noen plater i gulvet og gravde hull. Deretter fylte jeg på med jord og plantet trærne. Røttene har kunnet lete seg frem under bakken, og trærne er nå helt selvforsynt med vann. 

Enda bedre er det om du får skygge på drivhuset fra utsiden så ikke varmen kommer inn. 

Det finnes for eksempel hurtigvoksende klematis du kan plante og få til å klatre opp langs utsiden av drivhuset. Selv om det blir litt vanskeligere å pusse vinduer, er det med hensyn til varme mye bedre å få skygge på utsiden enn på innsiden.

Det gjenstår å si at det absolutt beste du kan ha, er et tre som gir skygge til drivhuset. Hvis du har mulighet, er derfor mitt beste tips å kjøpe et hurtigvoksende tre som vil gi skygge i mange år fremover. Skulle noen grener falle ned, eller plommer i mitt tilfelle, så vil antakelig glasset tåle det. De er kraftig, og jeg er ikke lenger urolig for at noe skal skje med det.

Forslag til hurtigvoksende trær:

  • Skjørpil                          
  • Søtkirsebær
  • Hengebjørk
  • Hegg
  • Osp