
Hvitløk er det krydderet jeg ville savnet mest hvis jeg ikke hadde det. Ja, det vil si, etter salt. Jeg har de siste 6–7 årene dyrket min egen hvitløk og er mer eller mindre selvforsynt på akkurat det. Det er så stor forskjell på den man dyrker selv, og den man kjøper i butikken. Du kan sette ulike sorter hvitløk som alle har en unik karakter. Det finnes tidlige sorter, sorter med aromatisk smak og sorter som med fordel kan oppbevares og syltes, og som likevel beholder formen.
Hvis du vil sette hvitløk, så er tiden kommet for å gjøre det nå. Det er lurt å dyrke hvitløk i pallekarmer. Om våren og høsten blir det gjerne veldig vått i jorden på bakken, og derfor er risikoen mindre for at feddene skal råtne hvis du bruker pallekarmer.

Du skal ikke kjøpe hvitløk i matvarebutikken hvis du har tenkt å sette den ut. Grunnen er at disse ofte er varmebehandlet for ikke å vokse. Så kjøp løker som er beregnet til dyrking. Gjør følgende:
- Del hvitløken så du får fedd.
- Plasser hvert fedd ca. 7 cm under jordoverflaten og dekk med jord. Jeg setter dem alltid mye tettere enn det som er anbefalt. Bare noen centimeter mellom feddene. På den måten kan jeg tynne ut tidlig på våren og bruke de små løkene som har dannet seg først, og la noen stå igjen til høsten. Da får de som står igjen, mer plass etter hvert som jeg høster.

Om våren sprenger det seg stilker gjennom jorden og er det første som synes. Disse stilkene er fine å bruke i salater og som garnityr akkurat som de er. De har en mild og søt smak av hvitløk og forgyller alle hverdagsmiddager. Du kan også plassere noen fedd på kjøkkenbenken hvis du vil. Legg dem på et fuktig fat eller i et lite glass med noen dråper vann. Da vil hvitløksfeddet sette skudd, og du kan høste de skjøre, grønne stilkene. En deilig primørsmak når høsten er som mørkest. Stilker kan du høste igjen og igjen til feddene ikke lenger orker å produsere mer – men de orker mye mer enn du tror.

Legg igjen en kommentar