Vinteren har strammet grepet om hele landet. Det har blitt stille og mørkt. Hagen virker som om den går inn i en slags dvale, slik den pleier på denne tiden av året.
Snøen har kanskje gjemt hagen under et hvitt teppe der du bor, men hos meg så kan jeg se kjøkkenhagen og formodentlig kommer det til å vare hele vinteren. Da er det ekstra gøy å kunne gå ut og finne noe å dyrke, noe som det faktisk finnes liv i.
I våres sådde jeg mye kål i drivhuset og plantet det ut. Siden det har jeg sanket kål hele sommeren og høsten, men også nå på vinteren. For når man lar kålens stamme stå igjen, fortsetter kålen å vokse så lenge det er plussgrader.
Så nå kan jeg fortsatt gå ut og sanke kålen min som vokser på senhøsten.
Reddiker sådde jeg i pallekragene i oktober. Disse reddikene lot jeg så få vokse under en fiberduk som beskyttet mot eventuelle nattfrost. Reddiker er ikke spesielt følsomme for kulde. Derfor er det mulig å la dem være i pallekragen også når det har blitt kaldt. Det vokser ikke mer, men blir ikke skadet av kulden. Så derfor kan jeg fortsatt gå ut i kjøkkenhagen og hente godsakene. Det er luksus nå i desember måned.
Mangold og asiatisk kål er 2 bladfavoritter. Disse har jeg også satt rett i pallekragen i oktober og gjemt under en fiberduk. Så snart det blir minusgrader, legger bladene seg og ser triste ut. Men så snart det blir plussgrader igjen, reiser bladene seg og blir crispy og herlige å plukke til en salat. I drivhuset har jeg mer bladgrønt. Takket være en vifteovn kan jeg være helt selvforsørget 10 av 12 måneder i året! Jeg skulle gjerne vært det året rundt, men jeg antar det koster mer i oppvarming enn det smaker. Men jeg nyter noen uker til av egendyrket. Så gjetter jeg på at vinteren snart tar et jerngrep om hagen min. Og da begynner jeg å så i stedet. Det er ikke mye som kan stoppe mitt behov for å se ting vokse. I love it!
Legg igjen en kommentar