Høstavling

Den høye, herlige luften kommer dypt ned i lungene, og det føles som om de skal sprenges når jeg tar et dypt åndedrag. Jeg holder pusten, for jeg vil ikke miste et eneste sekund av dette øyeblikket. Vil stoppe tiden når jeg står her i hagegangen. Jeg ser ut over en stappfull kjøkkenhage med masse bugnende grønnsaker. Den første lysegrønne fargen har gått over til en mattere mørkegrønn fargetone. Høsten er her, og det er tydelig. Frostnettene har meldt seg, og jeg innser at jeg må høste inn det siste før kulden ødelegger bønner, salat og mais.

Jeg lar kålen stå, grønnkål og rødkål. Blomkålen kan være igjen litt til –den høster jeg etter hvert som jeg trenger den. Det gjelder også svartkålen. Det er veldig hyggelig å kunne gå ut i desember og høste i kjøkkenhagen, så da vil jeg absolutt ha litt tilbake som jeg kan plukke med inn.

I drivhuset har jeg høstet alle tomatene, både de grønne og de røde. Hele plantene er klippet ned. I likhet med paprikaene. Jeg liker ærlig talt ikke at de henger ned og visner, så derfor er jeg i forkant og klipper og kaster før det skjer.

Det er ikke vanskelig å lage gode salater nå. Bønner elsker jeg, og nå kan jeg plukke masse av dem hver eneste dag. Det gjelder å virkelig nyte den siste avlingen. Kokte rødbeter med bønner, geitost, sort pepper, flaksalt og honning er deilig.

Så også med tomater og mozzarella. Det får sommerens smaker til å holde seg ut i oktober. Å ringle balsamicodressing og basilikum over. Det er smaker som er som balsam for sjelen!

Riktig nok er det meste høstet inn, men det er fremdeles mye som står igjen, og faktisk en god del som jeg sådde for noen uker siden, som holder på å vokse. For eksempel min asiatiske kål. Så ennå vil jeg ikke si at alt er høstet inn fra kjøkkenhagen. Mye kål og purreløk er igjen, og jeg har faktisk sådd en del spinat og asiatisk kål som jeg håper å kunne rekke å høste som bladgrønnsaker hvis den tidlige vinteren drøyer og er mild.