Jord, ild, vind og vann – det er de fire elementene som er så viktig for vår eksistens. I fjor ble det tydelig for meg hvor sårbare vi er når det blir ubalanse i disse elementene. Hvilke katastrofer det kan bli av ild, og hvor ubrukelig jorden kan bli uten vann. Alt henger sammen.
I fjor måtte vi virkelig spare på vannet – hver dråpe telte. Vi har litt mer av det elementet i år, men vi er likevel sparsommelige. Vann er ikke lenger en selvfølgelighet. Vi må vanne det vi dyrker og planter, men det kan gjøres på mer eller mindre effektive måter.
Hvis du har avlinger eller bed, skal du vanne mye og lenge når du først vanner, men du kan godt gjøre det sjelden. Det er mye mer effektivt enn om man vanner litt og ofte. Når du vanner lenge av gangen, rekker vannet å renne helt ned til de dype røttene, og det gjør at røttene søker seg enda dypere og dermed etter hvert finner vannårer på egen hånd og blir selvforsørget. Mens hvis du vanner ofte og lite, er det bare det øverste jordlaget som blir vått. Da snur røttene og begynner å vokse oppover mot overflaten der jorden er fuktig, og på den måten tørker planten ut enda fortere, og du må vanne igjen og igjen.
Vekster du har i krukke, bør du dyppe i en bøtte med vann. Forutsetningen er at krukken har hull i bunnen.
La krukken stå i vannet, som gjerne kan være blandet med gjødsel, til det ikke lenger bobler av jorden. Da er jorden mettet.
Hvis du har vekstene stående i terrakottakrukker, vil krukkenes porer også fylles med vann, noe som tilfører vekstene ekstra fukt når jorden i krukken begynner å tørke.
Legg igjen en kommentar