Kom mai, du skjønne milde! Kanskje ikke alle plener er grønne ennå, men på de fleste steder er snøen borte og vi kan virkelig nyte at det spirer og gror igjen. Mai er antakelig den måneden på året da jeg oppholder meg mest i hagen. Plenen skal rakes, det skal sås og plantes blomster, vaskes i drivhus og roser skal klippes, og ikke minst må jeg få tid til å nyte vårsolen mot en varm sørvegg.
Noe som vokser i rekordfart på denne tiden, er ugresset i hagen. Hvis du er iherdig nå og holder ugresset unna fra starten av, er mye vunnet. Jeg pleier å bruke kreftene på virkelig å fjerne ugresset nå i mai for å slippe å gjøre det senere.
Å grave opp ugresset med røttene og sørge for at bedene virkelig er fri for ugress, innebærer at det ikke vil feste seg senere, og når alle stauder tar fart, vil de kvele det nye ugresset som prøver å komme opp.
Det er nødvendig å gjødsle alle bedene nå for å få en lang og fin blomstring. Jeg er tilhenger av naturgjødsel fremfor kunstgjødsel. Jeg vil gi næring tilbake til jorden og tenker på alle de små mikroorganismene som hjelper meg i hagen – derfor legger jeg på et lag med kugjødsel i alle bed etter at jeg har fått bort ugresset.
Jeg strør deretter hønsegjødsel i bedene 1–2 ganger i måneden frem til sankthans. Etter det er det ikke så mye vits i å gjødsle lenger. Det lyder trist, men etter det forbereder plantene seg til vinterdvalen igjen. Hvis de får næring for sent i sesongen, vil de ikke ta opp alle næringen, og dessuten vil det stresse dem å klare å komme i rute til vinteren når det igjen er tid for hvile.
Legg igjen en kommentar