Min fascinasjon for blomster blir stadig større for hvert år som går. Hvordan kan en liten knoll bli til noe så vakkert? Kan noen forklare meg det? Georginer som kan bli over 1,5 meter høye på bare noen måneder, fulle av de vakreste blomster i alle størrelser og farger. Elskede, elskede georginer.
Mitt første møte med georgineknoller var da jeg som liten lekte i mormor og morfars låve om vinteren. Der blant høyet lå georginene – trygt gjemt fra både barnebarn og vinterkulden. Men jeg og søsteren min fant dem. Vi hakket opp knollene og kokte en suppe på dem der ute i låven, slik bare barn kan gjøre når de leker. Mormor ble ikke det minste sint. Jeg husker ikke engang at vi pratet om det, eller at hun kommenterte det. Det er først nå, 25 år senere, at jeg har forstått hva slags knoller vi fant der ute i høyet.
Nå tar jeg selv frem georgineknollene mine fra skjulestedet deres, langt fra der barna kan finne dem. Jeg planter dem i drivhuset, for da får de noen ukers forsprang. Jeg bruker store bøtter, legger knollene i jorden og fyller opp med mer jord rundt dem. Øynene på knollene må peke oppover og plantes grunt. For øvrig krever ikke georginene så mye mer enn vann – bare husk å la det tørke opp mellom hver vanning.
Du kan absolutt ha georginene stående i krukke hele sommeren, men jeg velger å plante dem om i bedet etter hvert. Georginer liker seg i veldrenert jord der det er solrikt, men med tidvis skygge.
Og de blir like fine i buketter som de er på busken. Jeg pleier å plukke georginene i hagen og lage oppsatser av dem hele sommeren igjennom. Så utrolig vakre, og de holder seg så lenge! Hvilken georgine er din favoritt?
Legg igjen en kommentar