Jeg sitter i drivhuset mitt og lar tankene vandre mens solen går ned bak trærne og sørger for at skyggene fra vekstene og husene rundt meg blir lenger og lenger for hvert minutt som går. Hvordan har vekstsesongen vært i år for min del? Det var spørsmålet jeg stilte meg. Og det kunne det vel passe å oppsummere. Selv om det fremdeles er tid igjen, så er det meste gjort i år hva dyrkingen angår.
Jeg glemmer ikke de fine gresskarplantene jeg plantet ut for tidlig, siden de ikke fikk plass inne i våres, men som frøs i hjel. Frøene jeg hadde samlet på og hadde så store forventninger til, ble det rett og slett ikke noe av. Mine sukkererter som er så små, og bedet med georginer som på papiret skulle bli min stolthet, men som isteden ble et mageplask.
Iblant kan man ikke helt sette fingeren på hva som gikk galt, mens andre ganger er det tydelige forklaringer. Som med tomatene mine, for eksempel.
Jeg har fått noe som kalles «pistillråte» på mange av tomatene i år, og jeg vet nøyaktig hvorfor: Uregelmessig vanning, og ikke minst mangel på kalsium. Kalsiummangel tidlig i fruktutviklingen kan føre til svarte flekker på undersiden av tomatene, og det fører på sin side til at tomatene råtner.
Gjødsel med høyt kalsiuminnhold og jevn vanning løser problemet. Det får jeg huske på til neste år, slik at jeg ikke gjør samme feil igjen.
Det er jo dette som er så herlig med hagen – man blir aldri utlært, og man får alltid en ny sjanse neste år!
Legg igjen en kommentar