Hvilken vekstkraft! Jeg har sjelden opplevd et år der alt har blitt så stort, høyt og tungt og så hurtigvoksende som i år. Wow, som det har vokst. Tror at alt regnet som kom i løpet av august, har gjort at hagen har fullstendig eksplodert av planter som tar over, og som nå virker så feilplasserte.

Blant annet maisen. Den er dessuten selvsådd, eller har jeg bare glemt at jeg plantet den der tidligere i sommer? Mais bør forkultiveres og plantes ut i mai–juni. Jeg dyrker maisen i drivhuset og setter frø i begynnelse av mai. Deretter planter jeg dem ut når de er ca. 10 cm høye i dyrkingskasser ute. Mais er en av de absolutt eldste nyttevekstene man har funnet har vært dyrket av mennesker.

Når du dyrker mais, bør du gjøre det i grupper, gjerne i godt gjødslet jord. Grunnen til at du skal dyrke maisen i grupper, er at hver plante har hann- og hunnblomster. Hannblomsten sitter lengst ute på planten, og hunnblomsten sitter lenger inne. Noen ganger blomstrer ikke begge samtidig; har du mer enn én plante, øker sjansen for at hunnplanten blir pollinert, noe som gir deg mer og bedre mais. Det blir kolber uansett, men det blir få maiskorn på hver kolbe.

Når det dannes maiskolber og de vakre silketrådene i toppen på hver kolbe visner, vet du at det er på tide å høste dem. Venter du for lenge med innhøstingen, går det utover smaken. Å koke kolbene med en gang etter innhøsting i saltet vann, gjør at du beholder mest mulig av næringsstoffene og smaken i maisen. Hvis du ikke spiser alle på én gang, kan du fryse den kokte maisen, og de er like gode som når de spises ferske.

Jeg skal tørke noen av maiskolbene så jeg har frø til neste år. Disse kolbene lar jeg sitte litt lenger på planten. Deretter tar jeg av de grønne bladene som omslutter kolben, og legger maisen som dekorasjon på en hylle på kjøkkenet. Der får de ligge og tørke. Så putter jeg de hele kolbene i en papirpose og oppbevarer dem i spiskammeret til det blir vår og det er på tide å så.
Legg igjen en kommentar