Dyrk kål uten kålsommerfugl

Det er ren lykke å se at noe vokser. Prosessen når liten blir til stor, uansett om det gjelder barn, dyr eller planter. Det finnes selvfølgelig en viss forskjell, og kravet til engasjement er forskjellig, men man ønsker jo at resultatet skal bli vellykket uansett.

Tidligere når jeg dyrket kål, har ikke veien fra liten til stor vært helt uten komplikasjoner. Jeg elsker kål, både å spise og å se på. Kål er fantastisk vakkert, synes jeg, og jeg er ikke alene om å mene at kål er godt.

Kålsommerfuglen finner raskt frem til avlingene mine. Den legger eggene sine på undersiden av kålbladene. Eggene er mattgrønne, små og runde, og klekkes etter ca. en uke. Når eggene klekkes, fødes det larver, og deres hovedoppgave er å spise seg store og fete og deretter bli til sommerfugler. De spiser ALT på bladene bortsett fra bladnervene, så det ser ut som det bare står et skjelett igjen.

Men det går an å bekjempe kålsommerfuglen, og du får best resultat hvis du gjør det i det forebyggende stadiet. Det er best å dekke til kålplantene med fiberduk eller kålnett, og det skal naturligvis gjøres før udyrene kommer på plantene. Det gjelder å være nøye og ikke etterlate den minste åpning, for da vil i så fall sommerfuglen finne veien dit.

Skulle larvene ha festet seg på planten, finnes det midler for bekjempelse som er godkjente og kan brukes også på grønnsaker, frukt og bær som skal spises. Det er viktig at middelet kommer på selve larven, ellers gir det ingen effekt. Du må behandle hver plante nøye og sprute både fra over- og undersiden for ikke å gå glipp av noen larver, samt gjenta behandlingen med 1–2 ukers mellomrom. Bekjempelsesmidlet består av rapsolje og pyrethrum og kan kjøpes i hagesentre.

Kålen jeg dyrker for å spise, har jeg i pallekarmer, men jeg dyrker også kål i bedene fordi det tar seg pent ut. Å blande blomster og spiselige planter skaper en spenning i hagen og gir fine kontraster. Tenk deg en tander argentinajernurt som duver høyt over en stor og robust rødkål på bakkenivå.