I hagen min har aspargesen vokst skikkelig de siste ukene. Jeg har kunnet høste mye, og ingenting gir meg større luksusfølelse enn å kunne unne meg fersk, selvdyrket asparges fra kjøkkenhagen.
Aspargesen strekker seg stolt opp i luften, både fortere og høyere enn noe annet i hagen. Ikke rart den kalles primørenes konge, og med sin himmelske smak behandler jeg den forsiktig og med ærefrykt.
Det er enkelt å dyrke asparges, men det krever tålmodighet – det tar nemlig noen år før du kan plukke den. Mer eksakt tre år etter at du plantet den.
Å sette asparges om våren går bra, da kan du med fordel kjøpe dem som er i potte. Plant deretter aspargesen i dyp og sandholdig jord. Det er viktig at du graver en grop som er ca. 20 cm dyp så røttene kommer ordentlig ned i jorden. Deretter gjødsler jeg med brent stallgjødsel eller pelletert hønsegjødsel før jeg fyller igjen gropen.
Det går fint å dyrke asparges i pallekarmer også. Fem planter i hver pallekarm er passe. Jeg dyrker i pallekarmer, og fordelen er at jeg får en enda tidligere avling enn om jeg skulle dyrke på friland. Jorden i pallekarmene blir nemlig raskere oppvarmet om våren enn blomsterbedene på bakken.
Første året du setter asparges, kan du ikke høste noe som helst, heller ikke neste år. Men det tredje året kan du derimot høste litt sparsomt. Noen enkelte aspargeser, bare for å få en smak. Neste år igjen kan du høste så mye du vil, men aldri senere enn til sankthans. De aspargesene som kommer etter sankthans, trenger å få tuster, og kraften må ned i røttene for å kunne vokse seg større og ha styrke til å levere enda mer asparges neste år.
For å kunne plukke et knippe asparges i uken og unne seg og familien litt ekstra, er det passe med ca. 10–12 aspargesplanter, synes jeg.
Ifølge meg selv er det absolutt beste du kan gjøre med asparges å koke dem i saltet vann, legge dem på en tallerken og la litt smør smelte oppå dem. Serveres så med revet parmesan over.
Legg igjen en kommentar