Jordbær – de røde bærene vi er så glad i. På sensommeren i fjor fikk jeg besøk i kjøkkenhagen av en gjeng med rådyr som var veldig fysne på jordbær. Men takk og pris for at vi har forskjellig smak. De spiste nemlig hvert eneste lite blad på plantene, men lot jordbærene og en del av blomstene stå igjen. Dessuten var det ganske sent på sommeren, så den mest produktive jordbærsesongen var over.
Da innså jeg at det som skjedde var positivt! Det at plantene ble kvitt bladene, gjorde nemlig at de kunne ta opp næring og begynne på nytt med ekstra fart og kraft når våren kom. Jeg har aldri plukket så mange jordbær som jeg gjorde i år, og aldri har de vært finere. Så nå tar jeg frem saksen og klipper av alle toppene.
Så legger jeg et tykt lag med halm over jordbærplantene. Dels fordi det beskytter plantene på vinteren, og dels fordi bladene og blomstene kommer til å vokse gjennom halmen til våren. Da vil ikke jordbærene komme i kontakt med jorden, men isteden bli liggende på den tørre halmen. Det gjør at jordbærene ikke råtner. Dessuten vil jordbærene være renere når det er tid for å plukke dem, og da er det jo bare å putte dem rett i munnen.
Iblant er det fint å få litt hjelp av naturen og dyrene, eller hva?
Legg igjen en kommentar