Hvilken blomst vekker følelsene i deg?
Hvitveis, roser eller liljekonvall, kanskje?

Når ferskentrærne slår ut i blomst, slår hjertet mitt dobbeltslag. Det gir meg et støt av glede, og en tirsdagstrøtt kropp kan plutselig bli fylt av energi!
Ferskentrærne mine plantet jeg på innsiden av drivhusmuren for tre år siden. Jeg løftet på steinene og gravde et dypt hull i bakken som jeg fylte med god plantejord.
Ferskentrær trives ikke i krukke – de trenger stor plass til røttene. Røttene kommer til å finne veien ut av drivhuset under jorden, for der er det fuktigere.

For å kunne høste frukter må jeg pensle forsiktig på alle ferskenblomstene. Den jobben ville humler og bier også ha gjort, men trærne blomstrer lenge før de har våknet til liv, så derfor må jeg gjøre arbeidet for dem. Det første året med trærne ble en bratt læringskurve. Jeg bommet på pollineringen og fikk ikke en eneste fersken. De siste årene har jeg derimot kunnet høste ca. 50 frukter med herlig søt og god smak.

Sorten jeg har, heter «Pipi» – en sjelden sort, har jeg forstått i ettertid. Finner du ikke akkurat den sorten, kan jeg anbefale «Frost». Ferskentreet klarer seg vinteren igjennom uten varme i drivhuset.
Jeg har espaljert opp trærne mot innsiden av veggen. Og jeg klipper dem kraftig ned hele året. På den måten tar ikke trærne så mye plass i drivhuset, men de tilfører massevis av glede og skjønnhet!

Legg igjen en kommentar