
Noen smaker minner mer om barndommen enn andre. Og de har satt forskjellige spor. Noen smaker likte man ikke som barn, men man elsker dem i dag! Andre har man ikke endret oppfatning om, men elsker like mye nå som da.
Solbær og saften av dem er noe helt spesielt for meg. Men jeg husker hvor ufattelig kjedelig det var å plukke dem. Bøtten ble aldri full, og det minket aldri med bær på busken. Men til slutt var mamma fornøyd og kokte saft til oss. Jeg husker også at vi gjemte glassflaskene med den ferdige saften, så vi ikke skulle gi bort de deilige dråpene vi følte vi hadde jobbet så hardt for.

Den beste oppskriften på solbærsaft får du her. Jeg har den etter min mor. Det er en gammel oppskrift fra 50-tallet.
1 kg solbær
5 dl vann
3–5 dl sukker per liter saft
Kok bærene i vannet, og sil av.
Kok opp saften som blir igjen, og tilsett sukker. Rør om.
Tilsett 3–5 dl sukker til hver liter avrent saft.
Når saften har kokt opp, skummer du av det hvite skummet på den.
Hell saften på rene glassflasker.
Hvis du liker solbær like godt som jeg gjør, og vil ha flere busker, er det kjempeenkelt å få til. Klipp av en gren på ca. 50 cm. Stikk halve kvisten ned i en bøtte med jord eller rett i bakken. Hold jorden fuktig, og etter noen måneder har kvisten dannet et rotsystem.
