Kan man se at det vokser akkurat nå? Jeg tror faktisk det. Hadde jeg bare roet meg ned og stilt meg opp for å se på aspargesen og salaten i kjøkkenhagen, tror jeg faktisk at jeg hadde sett hvordan de hadde beveget seg millimeter for millimeter. Men hvem vil eller har tid til det – ikke jeg, i hvert fall!

Jeg har vært fullt opptatt med å oppdatere kjøkkenhagen. For sju år siden hadde jeg ingen kjøkkenhage og visste ikke om jeg ville synes det var gøy å dyrke mine egne grønnsaker. Derfor begynte jeg med noen få pallekarmer som siden er blitt stadig flere år for år.

Nå henger ikke pallekarmene sammen lenger; treverket har råtnet og faller fra hverandre. Derfor bestemte jeg meg for å investere i stålpallekarmer i stedet. Kjøkkenhagen er blitt veldig moderne og pen takket være de nye plantekassene.

Man kan kjøpe ferdige plantekasser av stål, men jeg valgte å få laget egne hos en blikkenslager. Grunnen til det var at jeg ville ha plantekasser som var noen cm lengre og bredere enn de jeg hadde fra før. Dette for å kunne tre plantekassen i stål utenpå den i tre så jeg slapp å tømme ut all jord og fylle på igjen.

Jeg tredde altså stålkassene over trekassene, og når det var gjort, kunne jeg enkelt fjerne de gamle i tre som nå hadde utspilt sin rolle.

Å dyrke i høye plantekasser synes jeg er supert. Jorden blir raskt oppvarmet om våren; ugress er enkelt å fjerne, og det er en behagelig arbeidshøyde for høsting og såing. For ikke å støte på begrensninger i hva jeg kan dyrke med hensyn til jorddybden, synes jeg plantekassene bør være minst 40 cm høye.

I hagen min har aspargesen vokst skikkelig de siste ukene. Jeg har kunnet høste mye, og ingenting gir meg større luksusfølelse enn å kunne unne meg fersk, selvdyrket asparges fra kjøkkenhagen.

Aspargesen strekker seg stolt opp i luften, både fortere og høyere enn noe annet i hagen. Ikke rart den kalles primørenes konge, og med sin himmelske smak behandler jeg den forsiktig og med ærefrykt.

Det er enkelt å dyrke asparges, men det krever tålmodighet – det tar nemlig noen år før du kan plukke den.  Mer eksakt tre år etter at du plantet den.

Å sette asparges om våren går bra, da kan du med fordel kjøpe dem som er i potte. Plant deretter aspargesen i dyp og sandholdig jord. Det er viktig at du graver en grop som er ca. 20 cm dyp så røttene kommer ordentlig ned i jorden. Deretter gjødsler jeg med brent stallgjødsel eller pelletert hønsegjødsel før jeg fyller igjen gropen.

Det går fint å dyrke asparges i pallekarmer også. Fem planter i hver pallekarm er passe. Jeg dyrker i pallekarmer, og fordelen er at jeg får en enda tidligere avling enn om jeg skulle dyrke på friland. Jorden i pallekarmene blir nemlig raskere oppvarmet om våren enn blomsterbedene på bakken.

Første året du setter asparges, kan du ikke høste noe som helst, heller ikke neste år. Men det tredje året kan du derimot høste litt sparsomt. Noen enkelte aspargeser, bare for å få en smak. Neste år igjen kan du høste så mye du vil, men aldri senere enn til sankthans. De aspargesene som kommer etter sankthans, trenger å få tuster, og kraften må ned i røttene for å kunne vokse seg større og ha styrke til å levere enda mer asparges neste år.

For å kunne plukke et knippe asparges i uken og unne seg og familien litt ekstra, er det passe med ca. 10–12 aspargesplanter, synes jeg.

Ifølge meg selv er det absolutt beste du kan gjøre med asparges å koke dem i saltet vann, legge dem på en tallerken og la litt smør smelte oppå dem. Serveres så med revet parmesan over.

Å dyrke poteter er enkelt og utrolig gøy, siden avlingen som oftest blir stor. Visste du at verdens største potet er blitt dyrket i England og veide 3,76 kg, og at vi i verden spiser i gjennomsnitt 33 kg poteter pr. person hvert år?

Jeg prøver verken å få så store poteter eller å dekke et så stort årsforbruk med poteter i familien. Jeg setter som oftest poteter i pallekarmer. Uansett hvor stort område eller liten plass du har, kan du dyrke poteter, til og med i et spann på balkongen. 

Nå er det på høy tid å forkultivere potetene. Det gjør du ca. 4 uker før du setter potetene i jorden. Når vi har kommet så langt ut på våren, finnes det et knep for å få potetene i gang i turbofart. 

Vanligvis legger jeg potetene i en åpen eggekartong i et mørkt rom. Det skal helst ikke være mer enn 8-15 grader, så matboden er perfekt. Hvis jeg dessuten legger jord i bunnen av eggekartongene, vil ikke bare potetene utvikle groer, men også røtter, og på den måten sparer jeg inn noen uker litt lenger frem i tid og kan begynne å høste tidligere.

Når potetene har fått groer og røtter, setter jeg dem ut i jorden, ca. 15 cm dypt. Gjerne i rader, da blir det lett å hyppe potetene når potetgresset begynner å komme opp av jorden, samtidig som plantene får mer plass og kan gi bedre avling. 

Generelle råd for å lykkes med poteter:

• Dyrk ikke poteter på samme sted i mer enn ett år. Risikoen for bladmugg og rust øker da. (Å ha 4 jordstykker du roterer på, er optimalt).
• Det er lurt å dyrke bønnevikker, mais og ringblomster i nærheten av eller i samme jord som potetene, for det gir knollene større motstandskraft. 
• Poteter trives best i lett, sandblandet jord. 
• Gjødsle med en fullgjødsel for planter, f.eks. stallgjødsel.
• Hvis det er fare for nattefrost når du setter potetene ut, så gjør det stor forskjell for potetene om du dekker dem til med en fiberduk.