
Vemodet. Merker du at hagen begynner å vise tegn til at den ikke lenger er i en vekstperiode – at den faktisk sakte, men sikkert har begynt å stenge ned? Dette gir meg en følelse av vemod.
Å høste og fylle matlageret med det som er selvdyrket, er så klart morsomt, for eksempel å høste hvitløken, men den ser fryktelig vissen og ensom ut der den står i pallekarmen jeg har dyrket den i.
Hvitløk kan du høste gjennom hele vår- og sommersesongen, men den du høster nå, kan du også lagre. Det er nå i august at løken har nådd full størrelse, dannet fedd og fått et dekkende skall som beskytter den, og gjør at den ikke tørker ut så fort. Helt til nå har vi spist hvitløk fra 2021-avlingen, og årets hvitløk regner jeg med vil kunne smakssette maten min i et år fra nå. Snakk om lang oppbevaringstid med minimal anstrengelse!


Avhengig av når i vekstprosessen du høster hvitløken, endrer den karakter og smak, og den kan høstes mange ganger i løpet av året. Hvitløksriset kan høstes gjennom våren og brukes som smaksforsterker i salater og supper. Fersk løk uten fedd høster du i løpet av sommeren, og den har en mild og rund smak, mens den ferdige hvitløken høstes nå og holder lenge.
Se på riset hvis du er usikker på når hvitløken skal høstes. At riset begynner å visne og gulne er et sikkert tegn på at løken er ferdig. Når riset og stilken nede ved jorden begynner å tørke og gulne, har løken fått sin beskyttelse mot å bli angrepet av bakterier. Det er bedre å høste sent enn for tidlig – at løken får stå i jorden en ekstra uke eller to, har ingen betydning, det er snarere en fordel.

