Tilbehør og innredning
Når du har kommet så langt med drivhuset, er det på tide å begynne innredningen. Det er den morsomme biten. Her kunne jeg generalisert litt og sagt at de fleste kvinner sikkert for lengst har innredet drivhuset i tankene. Kanskje til og med lenge før drivhuset ble bestilt og levert.
Det er ikke alltid lett å bestemme på kjøpstidspunktet hvor mange hyller man skal ha, og om man vil få bruk for et vanningssystem. Og det kan være bedre å ta slikt etter hvert, istedenfor å kjøpe for mye med en gang. Alt kan ettermonteres om ønskelig. Jeg har hatt drivhuset mitt i nesten fem år nå, og det er noen ting jeg ikke ville vært foruten. Blant annet såbedet og de automatiske åpnerne til takvinduene.
Såbedet er en kasse som man heller jord rett oppi. I den frøsår jeg i hele året – i omganger. Jeg planter om og ut etter hvert som plantene vokser seg til. Da plasserer jeg de største krukkene på hyllene over såbedet i påvente av at plantene skal bli enda større før utplanting.
Såbedet er fantastisk, for det har plass til så mange såplanter, og i tillegg kan det høydejusteres slik at det passer din arbeidshøyde.
En annen detalj jeg absolutt ikke ville unnvært, er de automatiske vindusåpnerne. Hvis jeg ikke hadde hatt denne smarte funksjonen, hadde jeg aldri lyktes med en eneste såplante når det er som varmest om sommeren.
Åpnerne krever ikke strøm, men er helautomatiske. De merker om det blir over ca. 23 grader i drivhuset. Da ekspanderes en gass som gjør at det trykkes ut et stempel som åpner vinduet. Desto varmere det, desto mer åpnes vinduet. På kvelden når det blir litt kjøligere i drivhuset, presses stempelet sammen igjen av tyngden fra vinduet, som dermed lukkes. Dermed slipper jeg å bekymre meg for at det skal bli for varmt i drivhuset dersom jeg skulle glemme å åpne vinduet før jeg drar hjemmefra.
Det er de to tingene jeg ikke kunne vært foruten i drivhuset: såbedet og vindusåpnerne.
Men jeg må også passe på å slå et slag for alle de ulike undervanningsløsningene. Det gjør at jeg ikke trenger å vanne plantene mine daglig, men at de isteden får vann når de blir tørre.
Jeg har nå skrevet fem innlegg i bloggen om mine tanker rundt det å kjøpe drivhus. Har drivhuset vært verdt slitet? Har det vært verdt pengene som ble investert? Og har jeg fått utnyttet drivhuset som planlagt?
Mitt svar på det er et soleklart JA! Det har virkelig vært verdt det.
Alle beslutningene man grublet så mye over når drivhuset skulle kjøpes. Hvilken modell, størrelse og farge man skulle velge. Om det skulle være glass eller plast? Med eller uten mur. Mye å tenke på, men det var helt klart verdt det. Jeg elsker drivhuset mitt. Det fungerer som terapi for meg. Det er avkoblende og gir ro i sjelen. Og man får massevis av herlig selvdyrket mat for hånden. Som man dessuten har full kontroll på og vet at ikke er sprayet med noe man ikke vil ha i seg.
I tillegg utnytter hele familien drivhuset i mye større grad enn vi kunne drømme om. Alle har funnet noe å bruke drivhuset til, hele året igjennom.
Har du også en drivhusdrøm, akkurat som jeg hadde? Da kan du gjøre drømmen til virkelighet. Det har vært verdt hvert eneste minutt med slit, fra første spadetak og til i dag.
Lykke til!
