Strikkede gensere og vanter, skrukkede hender som ikke har vent seg til kulden, mysende øyne mot en lavere sol. Det er noen av tegnene på at sommeren er slutt og at høsten har begynt. Dette merkes også i drivhuset, tomatenes blader har i lang tid begynt å gulne og de grønne tomatene modner ikke lenger siden solen ikke lyser i mange nok timer om dagen.

For å være helt ærlig, så er jeg litt lei av det jeg har hatt i drivhuset siden i våres. Nå har jeg lyst på litt mer plass så jeg kan sitte og kose meg med levende lys og nye, fine blomster. Enn så lenge vil jeg fortsette med å så og dyrke, men nå vil jeg begynne forfra igjen. For å gjøre det, begynner jeg med å tømme drivhuset. Jeg kaster gammelt skrap og klipper ned. Jeg disker krukker og pusser ruter. Det å anvende seg av miljøvennlige rengjøringsmidler er viktig for meg, alltid. Spesielt i drivhuset, så ikke noen sterke rengjøringsmidler ender opp i jorden jeg skal dyrke i til våren. Jeg bruker vanlig grønnsåpe og skurer profiler og mur med en børste.

Når jeg pusser glassene, bruker jeg meg kun av varmt vann med noen dråper av vaskemiddelet jeg ellers har i oppvaskmaskinen. Det fungerer helt utmerket, og man slipper merker etter renner.
På utsiden av taket bruker jeg en skrape med teleskopstang og en skumgummisvamp i den andre enden. Da kommer jeg helt opp og kan nå hele veien opp til mønet ved hjelp av en stige. På innsiden pusser jeg med en fille.

Det å rengjøre drivhuset er ikke det morsomste jeg vet, men det når det er ferdig kan jeg endelig begynne med å innrede på nytt og få en koselig følelse i drivhuset. Nå starter en annen fase hvor jeg får både plass og tid til å sitte med familien og kose meg på kveldene. Årstidene og muligheten for å variere bruken av drivhuset gjennom året er så herlig, og nettopp derfor kommer jeg aldri til å gå lei!
