Jeg er et konkurransemenneske, men det blir nesten i meste laget. Når jeg har bestemt meg for noe, så blir det sånn. En venn av meg spurte 1,5 måneder i forveien om jeg ville delta i en stafettmaraton. Jeg skulle løpe litt over en mil, og målet var å gjøre det på 51 min. Løpet er fullført og jeg kom i mål, uten at jeg noensinne tidligere har sprunget så langt. Konkurranseinstinktet dukker også opp i meg når det gjelder plantedyrking.

Da jeg ble drivhuseier, hadde jeg som mål å være selvforsynt med bladgrønt. Jeg begynte å sjekke opp hvilke sorter bladgrønt som ikke var så følsomme for kulde, som vokste raskt og kunne dyrkes både i og utenfor drivhuset.

Asiatisk kål er en av flere favoritter. «Tatsok» er en asiatisk kålsort som tåler kulde veldig godt. I drivhuset kan denne sås i oktober, og den rekker å utvikle seg til små bladrosetter. Reddiker, som jeg bruker bladene på, men også spinat, ruccola og persille, sår jeg i såbedet nå om høsten.

I bunnen av såbedet legger jeg en kapillærmatte, og oppå kapillærmatten fyller jeg på med god plantejord. Deretter dekker jeg bedet med en fiberduk som bidrar til å holde på varmen. Jeg setter en varmevifte i drivhuset som har termostat med frostvakt, og den sørger for at viften starter å gå når det blir under 4 grader i drivhuset.

Tidligere år har jeg kunnet plukke bladgrønt helt frem til jul, noe jeg håper jeg vil lykkes med i år også! I tillegg til bladgrønt har jeg kål og purre i kjøkkenhagen. Jeg kan ikke påstå at jeg nødvendigvis jobber for å være selvforsynt med alt grønt, eller hele året igjennom. Men å dele det opp og være selvberget i en bestemt årstid eller når det gjelder en bestemt grønnsak, gjør at man ofte lykkes og får større selvtillit.  Du trenger ikke være best på alt, men gjøre det bra og nå dine mål på enkelte områder. Da føler jeg at jeg har lykkes. Å sette realistiske mål som samtidig utfordrer meg, er en måte å styrke min prestasjonsbaserte selvtillit på.

Hvilken vekstkraft! Jeg har sjelden opplevd et år der alt har blitt så stort, høyt og tungt og så hurtigvoksende som i år. Wow, som det har vokst. Tror at alt regnet som kom i løpet av august, har gjort at hagen har fullstendig eksplodert av planter som tar over, og som nå virker så feilplasserte.

Blant annet maisen. Den er dessuten selvsådd, eller har jeg bare glemt at jeg plantet den der tidligere i sommer? Mais bør forkultiveres og plantes ut i mai–juni. Jeg dyrker maisen i drivhuset og setter frø i begynnelse av mai. Deretter planter jeg dem ut når de er ca. 10 cm høye i dyrkingskasser ute. Mais er en av de absolutt eldste nyttevekstene man har funnet har vært dyrket av mennesker.

Når du dyrker mais, bør du gjøre det i grupper, gjerne i godt gjødslet jord. Grunnen til at du skal dyrke maisen i grupper, er at hver plante har hann- og hunnblomster. Hannblomsten sitter lengst ute på planten, og hunnblomsten sitter lenger inne. Noen ganger blomstrer ikke begge samtidig; har du mer enn én plante, øker sjansen for at hunnplanten blir pollinert, noe som gir deg mer og bedre mais. Det blir kolber uansett, men det blir få maiskorn på hver kolbe.

Når det dannes maiskolber og de vakre silketrådene i toppen på hver kolbe visner, vet du at det er på tide å høste dem. Venter du for lenge med innhøstingen, går det utover smaken. Å koke kolbene med en gang etter innhøsting i saltet vann, gjør at du beholder mest mulig av næringsstoffene og smaken i maisen. Hvis du ikke spiser alle på én gang, kan du fryse den kokte maisen, og de er like gode som når de spises ferske.

Jeg skal tørke noen av maiskolbene så jeg har frø til neste år. Disse kolbene lar jeg sitte litt lenger på planten. Deretter tar jeg av de grønne bladene som omslutter kolben, og legger maisen som dekorasjon på en hylle på kjøkkenet. Der får de ligge og tørke. Så putter jeg de hele kolbene i en papirpose og oppbevarer dem i spiskammeret til det blir vår og det er på tide å så.

Høsten markerer seg ikke bare med kortere kvelder, vind, regn og kulde. Det kan også være sol og varme, høy luft og perfekt fuktighet for dyrking, både i og utenfor drivhuset. Sannheten er at det er helt optimalt å så akkurat nå! Det gjelder bare å så de rette frøene. Sorter som tåler at det kommer frost eller styrtregn.

Dessuten finnes det faktisk ganske mange frø som tåler dette, så du har flere å velge mellom. Det viktigste når du sår, er at du har en god jord å så i. På denne årstiden kan det være en god idé å tilføre ny jord. Jeg sår i pallekarmene mine, men har en sekk med plantejord på toppen som jeg sår i. I den nye jorden finnes det mer næring som vil stimulere veksten. Næringen holder ikke i flere måneder, men det trengs heller ikke. Derfor fungerer det helt strålende med en litt billigere jord for høstsåingen i og utenfor drivhuset.

Samme fremgangsmåte bruker jeg i såbedet; kaster gammel jord og erstatter den med ny. I såbedet koster jeg på meg en bedre jord med mer gjødsel i. Ettersom drivhuset tillater at jeg kan fortsette med planter i flere måneder ennå. I bunnen av såbedet legger jeg en kapillærmatte. (LENKE) denne matten binder fuktigheten og sørger for at jorden holdes på plass i bedet.

Når jeg høstsår, legger jeg alltid en fiberduk over frøene, dels for å hindre fugler i å plukke dem og ville dyr i å spise nye, sprø skudd. Den beskytter også mot styrtregn som får frøene til å renne vekk og ikke ligge i rette linjer. Dessuten er fiberduken en beskyttelse mot kjølige netter, noe som er en forutsetning for å lykkes med høstsåing både i og utenfor drivhuset.

Vil du prøve høstsåing? Nedenfor følger noen tips til hva som fungerer utmerket å så om høsten slik at du rekker å få avlinger:

• Reddiker
• Ruccola
• Pak choi
• Salat
• Spinat