Jeg elsker å kunne begynne på nytt. Å få flere sjanser. Å gjøre om på ting og få det riktig, å bli litt bedre enn forrige gang. Det er akkurat sånn jeg vil leve, både i det store og i det små. Å skjerpe seg litt, å stadig gjøre ting bedre.  

Slik er det ofte med planter. Jeg har mislyktes så mange ganger fordi jeg ikke har hatt ro i kroppen og tatt meg tid. For eksempel ventet til dagene er lange nok så plantene kan vokse seg lange og kraftige. I stedet blir de tynne og strantede, og det ender med at jeg må gjøre det på nytt fordi plantene brekker og legger seg langs jorden. Eller som de gangene jeg har sådd for tidlig og til slutt ikke fått plass til alle plantene mine inne og i drivhuset – så må jeg plante om, og alle spirene fryser og blir ødelagt.  

Nå kan jeg uansett ikke vente lenger med å begynne så smått å så. For enkelte planter er dette dessuten helt riktig tid å så på. 

Tre typer som bør sås i januar, er  

• Artisjokk 
• Chili  
• Argentinajernurt 

Når jeg sår, gjør jeg det ofte i såjord. Forskjellen på såjord og vanlig jord er at såjorden er blandet med sand og ikke inneholder kraftig næring.  

Vanlig jord inneholder langtidsvirkende næring. Denne jorden blir derfor kraftig etter noen uker når jorden blir bløt og gjødselen løses opp i jorden. I begynnelsen ser det ut til at spiringen går bra, men etter som jorden blir mer og mer gjødslet, tåler ikke de små spirerøttene det, og røttene brennes i stykker og planten dør – som på bildet. Der sådde jeg i vanlig jord (røde planter) og i såjord (grønne planter). 

Såjord inneholder sand. Sanden gjør jorden mer porøs, og da kommer det mer syre til de små myke røttene – noe som minsker risikoen for at plantene råtner. Såjord holder ikke på fuktigheten 

som vanlig jord, så pass derfor på at den ikke tørker ut. Såjord er næringsfattig, så når plantene er større og skal pottes om, bør du plante i vanlig jord som inneholder næring. Da vil plantene raskt bli store og kraftige.  

Akkurat nå spinner livet i en voldsom fart. I en spiral som bare går raskere og raskere. Timer, dager og uker forsvinner uten at jeg rekker å tenke på hvor tiden tok veien, og ikke vet jeg hva som har blitt gjort heller. Men en ting vet jeg sikkert: at posen med hvitløk som jeg kjøpte for noen måneder siden, fortsatt ligger i nettforpakningen i veksthuset og ikke har kommet seg ned i jorden ennå.  

Men takk og lov så er det ikke for sent å sette hvitløken, så lenge man klarer å lage hull i jorden altså – der kulden ikke har bitt seg fast. Og det har jo heldigvis ikke blitt så kaldt hos meg ennå.  

Hvitløken bør settes på en plass som ikke er så bløt. Ellers risikerer man at feddene råtner i løpet av vinteren. Derfor synes jeg hvitløksdyrking egner seg bra i opphøyde bed. Sånn som i kjøkkenhagen min.  

Jeg kjøper hvitløk som egner seg som setteløk. Bruker man løk fra matbutikken, er disse nemlig blitt varmebehandlet for å ikke gro. 

Jeg lager små hull på ca. 5 cm, legger et fedd i hvert hull og dekker med jord. Så er det bare å vente.  

Til våren kommer det ofte opp grønne blader veldig tidlig.  Disse bladene kan man hakke opp og ha i salater. En mild og herlig hvitløksduft som passer til våren. Senere på sesongen, når løkene har vokst seg større, kan man høste dem inn. Tidlig på sesongen er løkene mindre og veldig milde, men om de står lengre i jorden blir de større og smaken mer intensiv.  

Uansett om man høster tidlig eller senere på sesongen, er det vanvittig godt og herlig. Jeg bruker hvitløk i mye av min matlaging, men det beste jeg vet er å lage hvitløkssmør, smøre det på en surdeigsbrødskive og gratinere det i ovnen. Dette er alltid vellykket, og kan serveres som tilbehør til de fleste retter.