Vemodet. Merker du at hagen begynner å vise tegn til at den ikke lenger er i en vekstperiode – at den faktisk sakte, men sikkert har begynt å stenge ned? Dette gir meg en følelse av vemod.

Å høste og fylle matlageret med det som er selvdyrket, er så klart morsomt, for eksempel å høste hvitløken, men den ser fryktelig vissen og ensom ut der den står i pallekarmen jeg har dyrket den i.

Hvitløk kan du høste gjennom hele vår- og sommersesongen, men den du høster nå, kan du også lagre. Det er nå i august at løken har nådd full størrelse, dannet fedd og fått et dekkende skall som beskytter den, og gjør at den ikke tørker ut så fort. Helt til nå har vi spist hvitløk fra 2021-avlingen, og årets hvitløk regner jeg med vil kunne smakssette maten min i et år fra nå. Snakk om lang oppbevaringstid med minimal anstrengelse!

Avhengig av når i vekstprosessen du høster hvitløken, endrer den karakter og smak, og den kan høstes mange ganger i løpet av året. Hvitløksriset kan høstes gjennom våren og brukes som smaksforsterker i salater og supper. Fersk løk uten fedd høster du i løpet av sommeren, og den har en mild og rund smak, mens den ferdige hvitløken høstes nå og holder lenge.

Se på riset hvis du er usikker på når hvitløken skal høstes. At riset begynner å visne og gulne er et sikkert tegn på at løken er ferdig. Når riset og stilken nede ved jorden begynner å tørke og gulne, har løken fått sin beskyttelse mot å bli angrepet av bakterier. Det er bedre å høste sent enn for tidlig – at løken får stå i jorden en ekstra uke eller to, har ingen betydning, det er snarere en fordel.

Kveldene begynner å bli merkbart kortere, litt fuktigere og kjøligere. Fremdeles er det sommer, og det er mye igjen av den, men været minner oss på at ingenting varer evig.

Det samme gjør kjøkkenhagen og alt jeg dyrker. Det er mye som er blitt høstet gjennom hele sommeren, og kjøkkenhagen har levert som den skal. Men ennå kan det komme mye grønnsaker hvis jeg bare begynner på nytt. Det er faktisk helt perfekt å så nå på sensommeren. Varmen i jorden gjør at det gror fort, og fuktigheten på kvelder og netter gjør at plantene trives og vokser raskt.

Jeg sår det som tåler det kjølige været på denne årstiden. Kål, spinat, salat og asiatisk kål, for eksempel. Noe sår jeg rett i jorden, mens andre grønnsaker sår jeg i drivhuset. Når jeg senere planter ut fra drivhuset, har plantene fått et forsprang.

I såbedet mitt inne i drivhuset er det nå tid for tredje omgang med såing i år. Jeg har plukket ruccolasalat og basilikum hele sommeren, og nå skal jeg i stedet så salat og dill, for å nevne noe. Når jeg sår i drivhusets såbed, bytter jeg jord så den er frisk og næringsrik til plantene. Dessuten sørger jeg for å vanne og holde jorden fuktig.

Jeg regner med at jeg skal kunne så minst én omgang til i drivhuset uten å behøve å bruke vifte til oppvarming før høsten kommer. Til tross for at nettene blir kalde, er dagene varme, og disse kontrastene klarer de fleste planter utmerket. Hvis det skulle bli noen enkelte frostnetter før du har fått høstet alt, kan du dekke avlingen med fiberduk, det beskytter mer enn du tror.

Så slutt ikke å dyrke selv om ferien er slutt og du har kommet tilbake til hverdagsrutinene igjen. Du kan holde på med planter nesten hele året, og det gir en fantastisk følelse å drøye sommeren lite grann.

August – den siste sommermåneden, hvor blir tiden av? Den bare løper av gårde, og jeg rekker ikke alt jeg vil. Jeg som skulle plante og høste så mye, jeg som skulle ha store fester, late dager og venner på middag. Jeg har rukket mye, men en del ting har jeg ikke gjort, som å dyrke basilikum, for eksempel.

Det virker ikke som et stort problem at jeg ikke har basilikum, og det er det virkelig ikke heller, men det er klart at livet får litt mer anstrøk av luksus når jeg har frisk basilikum i drivhuset som jeg kan høste masse av. Heldigvis finnes det en superrask måte å få basilikum på. Hvem orker vel å så frø og vente på at det skal bli til en ferdig plante! Ikke jeg i hvert fall, ikke på denne tiden av året.

Du kan kjøpe en potte basilikum i matbutikken. Det finnes ulike sorter – småbladet, storbladet, rød- eller grønnbladet. Det fungerer like bra uansett type. Klipp av stilkene så de blir ca. 10 cm lange. Ta av de underste bladene og sett stilkene i et glass med vann.

På bare få uker har stiklingene fått røtter, og du kan plante dem i jord. Deretter går det fort. Gjødsle med flytende gjødsel og hold jorden fuktig, så vil du snart ha mange basilikumplanter å høste fra. Jo mer du topper og klipper ned basilikumplanten, desto større og mer buskaktig blir planten.

Jeg pleier å fryse basilikum i poser som jeg tar opp og bruker i matlagingen gjennom vinteren. Å tørke basilikum synes jeg ikke fungerer like bra som frysing. Selv den enkleste pastarett lyser opp hverdagen når jeg kan krydre den med «frisk» basilikum fra fryseren året rundt.