I løpet av årene har smaken vår endret seg mange ganger. Har du noen gang sett gamle bilder av deg selv og tenkt «Hvordan kunne jeg gå med de klærne?» Selv om du der og da følte deg skikkelig «hot»? Kanskje har også smaksløkene dine utviklet seg med alderen? Spiser du ting i dag med god appetitt som du ikke kunne tenke deg å spise da du var barn?

Fennikel er en sånn grønnsak som jeg har fått mer og mer sansen for opp gjennom årene. Det er en grønnsak som var helt utenkelig for meg som barn, men som jeg i dag mer enn gjerne bruker i gryteretter. Eller gratinerer i ovn eller har i fiskesuppe.

Det er kjempeenkelt å dyrke fennikel. Jeg drev frem plantene fra frø i drivhuset og sådde dem i vanlig såjord; alle frøene spirte. Da plantene var store nok til å håndteres og jorden var brukbar en gang i midten av mai, plantet jeg ut alle plantene mine. Jeg setter dem trangt, for da kan jeg høste selv små fennikelplanter etter hvert, og de som blir igjen, får større plass til å vokse seg store.

Fennikel har ingen direkte krav til voksestedet. Derfor kan du ha den i en blomsterpotte sammen med sommerblomstene, eller som jeg har den, i rammekassene i kjøkkenhagen. Fennikel blomstrer som dill og gjør seg utrolig godt i en bukett på bordet. Ta vare på frøene og bruk dem i brød eller i marinader, som er en annen av mine favoritter.

Hvis du ikke har dyrket fennikel før, synes jeg du skal skrive det på listen over ting du må prøve neste sesong!

Endelig har jeg kunnet plante ut mye av det jeg har dyrket innendørs og senere ute i drivhuset. Det er riktignok en sjanse å ta, for kanskje kommer nattefrosten og overrasker meg igjen. Men jeg vil leve i håpet og troen om at sommeren nå er på vei for alvor og kommer for å bli. Selvsagt gjelder det å følge med på temperaturen i ukene som kommer. Hvis den smyger seg nedover, får jeg gå ut og legge et laken over de små plantene – eller så lager jeg et telt til dem. Det er lurt av flere grunner, men først og fremst én: kålsommerfuglen.

Det er en liten, beskjeden og hvit sommerfugl som legger eggene sine i kålen min. Den vil jeg gjerne holde unna, for larvene som klekkes ut av eggene, elsker kål. Ja, i så stor grad at de kan spise opp alt sammen på bare noen dager.

Derfor bygger jeg et telt, helt uten åpning, av tynne trepinner og et nett. Du kan også bruke vanlig fiberduk. Teltet bør være ganske høyt, for kålen blir stor og trenger godt med plass å vokse på.

Dette trenger du:

1. 4 pinner pluss én overligger.
2. Saks/hagesaks
3. Tau/bånd
4. Nett eller fiberduk
5. Stiftepistol

Stikk ned én pinne i hvert hjørne. Bind sammen to og to av pinnene i toppen, slik at du får et tårn på hver side.

Legg overliggeren oppå, og bind den på plass mellom de to tårnene.

Klipp nettet til ønsket størrelse og legg det over. Brett inn sidene og fest med stiftepistol rundt hele dyrkingskassen, slik at det blir helt tett og sommerfuglen ikke finner veien inn.

Og vips så har du laget et telt til kålen. Det beskytter litt mot kulde, men aller mest mot kålsommerfuglen. Nå kan jeg nyte egendyrket kål hele sommeren, høsten og til og med vinteren om jeg er heldig.

Nå er jorden min endelig snart klar. Det betyr at jorden begynner å tørke og at det går bra å sette poteter nå for å få en tidlig avling. Poteten trenger en revansj, synes jeg. Denne knollen, som ble så svart for noen år siden, er blitt litt bedre, men ikke nok for å minne nordboerne om hva poteten har gjort for oss!

For ti tusen år siden dyrket Inkainka-indianerne «papa», som var en svært hardfør plante høyt oppe i Andes-fjellene. På midten av 1600-tallet begynte Olaus Rundbeck å dyrke poteten i den botaniske hagen i Uppsala. På 1700-tallet var det mye tørke og misvekst for nordboerne. Derfor ble kunnskapen om å dyrke den nye poteten spredt svært raskt. Denne knollen, som tålte både tørke og frost, reddet mange familier fra å sulte. I dag spiser vi poteten fordi den er så næringsrik, og mange av de viktige vitaminene og fibrene sitter i skallet.

Å dyrke poteter kan man gjøre uavhengig av hagens størrelse, selv om man bare har en liten balkong! Poteter kan nemlig dyrkes like bra i potte som på friland. Jeg har fått store spirer på settepotetene mine, men det er ikke nødvendig for å få en bra avling. Disse spirene får man uansett, men det tar forskjellig tid for ulike potetsorter. Det er spirene som danner stilker, og røttene som vokser ut fra potetene, danner flere og nye poteter. Man skal sette potetene ca. 20 cm ned i jorden. Etter hvert som disse vokser, kan kan legge jord rundt potetene etter hvert som stilken vokser opp. Man vil jo ikke at potetene som vokser under jord, skal få sollys på seg. Da blir de grønne og uspiselige.

Ulike typer poteter gir avling på ulike tider. Sørg for å velge en sort med ønsket innhøstingstid. At jeg skal kunne avle den første poteten hjemme hos meg til sankthans, ja det håper jeg virkelig. Potetene vil ha jevn fuktighet dersom de trenger og liker å stå på et solfylt sted. Andre forutsetninger fungerer også, men for å få optimal høstemengde, er væske og varme to viktige komponenter. Setter du poteter nå og frostnettene ikke er over når stilken begynner å titte frem, så bør du beskytte stilken ved hjelp av en fiberduk over plantene.

Håper du dyrker poteter i år, og at du blir like stolt som jeg når du kan by på egendyrkede nypoteter, dyppet i smør og salt. En ekte nytelse!