Enkelte ting kommer jeg tilbake til i denne bloggen hvert år. Blant annet ferskentrærne mine. For ingenting er så fint som når jeg får oppleve vårens første blomstring i hagen i form av hundretalls rosa og helt uvirkelig vakre blomster i drivhuset. Det fullstendig eksploderer fra en dag til den neste når det gjelder disse.

Den ene dagen er det ingen blomster i det hele tatt; neste dag er det fullt.

Jeg kan plukke 50–60 solmodne ferskener fra disse to trærne som jeg espaljerte opp i drivhuset for 5–6 år siden.  Men jeg har plantet dem ned i bakken. Trærne ville ikke ha trivdes i krukke. Røttene trenger mye mer plass til å lete seg ned i jorden og utenfor drivhuset.

Nå er trærne selvforsynte med vann, men de tre første årene vannet jeg litt.

Jeg må pensle på alle små blomster for at det skal bli ferskener. Vanligvis ville pollinatorer ha gjort det, f.eks. humler og bier. Men så tidlig som dette har de ikke våknet, så derfor må jeg gjøre det selv. Dette gjorde jeg ikke det første året, men skjønte etter hvert at jeg måtte hjelpe til.

Dessuten har trærne en viktig oppgave.

De gir skygge i drivhuset så jeg ikke trenger gardiner gjennom de varmeste sommermånedene.

Trærne tar ikke mye plass, men gir så utrolig mye glede og nytte. Når du espaljerer et tre, må du være veldig nøye med å klippe. Men ikke vær redd for å skade treet, bare klipp. Så lenge du ikke klipper i grunnstammen, vil du ikke klippe det til døde. Jeg klipper trærne mine hele sesongen, hver uke klipper jeg skudd. Gjerne før skuddene har blitt treaktige.

Så bestem deg for form og hold deg slavisk til den, da vil det bli fint!

Mine ferskentrær er av sorten «pipi». Det finnes mange andre ferskentyper, f.eks. «frost», som er en favoritt. Plant trær i plantejord av høy kvalitet for å gi dem en god start.

Som på et bananskall snublet jeg over dørstokken til en tomatdyrker i forrige uke. Det var Benny, som driver og eier TåstarpsTomaten. Uendelig store drivhus og en duft det ikke går an å beskrive! Men sommer er nok ordet jeg vil bruke for å komme nær de følelsene som dukket opp. Humler surret rundt ørene på meg, og tomater stod i full blomst. Det var fuktig, og jeg fikk en overveldende følelse av å fylle lungene med varm og fuktig sommerluft.

Lengselen etter å få egne tomater i drivhuset mitt snart ble enda større, og jeg ble veldig inspirert til å prøve sorter jeg ikke har prøvd før.

Tomatprodusenten har 65 000 tomatplanter i drivhusene sine. Over 70 ulike sorter.

Plutselig får det meg til å fremstå som en liten hobbydyrker med ganske middelmådige avlinger.

Mine 10 planter og 5 sorter blekner i sammenlikning.

Ikke bare er det antall planter og sorter som skiller mellom denne tomatdyrkeren og meg. Alle tomatene i dette drivhuset står i vulkanstein og ikke i jord, i tillegg til at tomatplantene podes inn i ulike sorter på en annen moderplante som er hurtigvoksende og robust. Moderplanten kuttes av i 10 cm høyde, og deretter podes den inn i andre sorter. Dette gir en mer hardfør plante.

Alle planter dyrkes frem i steinull før de plantes ned i vulkansteinene. Det gjør at røttene får mer oksygen enn om planten skulle vært satt ned i kompakt jord. Tomatplantene dryppvannes ovenfra og får flytende gjødsel.

Humler surret rundt i hele drivhuset og pollinerte alle små gule tomatplanter. Uten humlene ville det ikke blitt tomater i det hele tatt. Så viktig er alle pollinatorene. Derfor er det helt nødvendig at vi tar vare på og redder disse hjelperne i hagene våre og i drivhusene også. 

Da jeg var der, måtte jeg bare spørre Benny hvilke tomatsorter han likte best hvis han fikk velge.

Svaret kom ganske raskt.

Conchita og volantis ble det kjappe svaret.

Takk til Benny for at vi fikk stikke innom og se hvordan en proffdyrker jobber. Vi fikk oppleve din lidenskap for å verne om gode råvarer og miljøet på samme tid!

Vinteren har strammet grepet, men lyset kommer tilbake og har minnet oss på at det blir vår igjen.  

Vinteren i år har vært mørkere, stillere og tristere enn den pleier. Jeg savner så mye av det som tidligere har vært normalt i livet. Som familie og venner. Sport og aktiviteter som er innstilt, og til en viss grad hjemmearbeid. Derfor griper jeg ekstra mye til det som gir glede i livet akkurat nå. Er det noe som kommer med håp, så er det frøleveransene til butikken. Dette fargesprakende godteriet for øynene som vil ha oppmerksomhet. Jeg kan i lang tid stå og grunne og fundere på, lese og drømme om hva jeg skal så i år. Det er vanskelig å velge, og det blir alltid mye mer enn hva jeg trodde. Men i år har jeg forsøkt å begrense meg. Jeg vil senke kravene lite grann.  

Men jeg vil fortelle dere om noen av favorittene mine og noen nyheter.  

Spiselig: 

Kål – Er en favoritt jeg har dyrket i mange år, ikke bare for sin gode smaks skyld, men også fordi den er så utrolig vakker å ha i bedene sammen med blomster. Derfor velger jeg gjerne en rød/lilla kål som gir spenning til bedet.  

Gresskar – Om høsten når mye annet i kjøkkenhagen har begynt å gi opp, så finnes det gode gresskaret som forgyller sine omgivelser. Så gode supper man kan lage av gresskar! Men fremfor alt vil jeg pynte trappen og huset med disse grågrønne, flotte gresskarene.  

Bifftomat – Tomater må jeg bare ha. I mange år har jeg dyrket små cherrytomater. Men jeg må innse at disse store bifftomatene er blitt min nye favoritt. Gode både i salat, i skiver på grillen eller som tomatsaus.  

Blomstrende:  

Valmue – En ny kjærlighet i hagen min. Ikke bare på grunn av de utrolig vakre blomstene, men også for de fine frøkapslene sin skyld, som kan benyttes som evighetsblomster.  

Petunia – Har du aldri sådd petunia og surfina, så gjør det i år. Enkel og takknemlig å dyrke.  Jeg planter disse mye i staudebed for å dekke jorden. Det kveler ugresset, og jeg sparer mye kjedelig arbeid!  

Prydgulrot – Rikt blomstrende som jeg har i buketter og kranser. Står lenge i blomst, og med litt flaks og en mild vinter kan den kanskje blomstre på nytt neste år.  

Nyhet: 

Prydløvemunn – Neppe en nyhet, men i denne fargen har jeg ikke sett den tidligere: «Lipstick Silver». For meg er prydløvemunn en nostalgisk blomst. Bedene hos mormoren min var fylt med prydløvemunn som ble plukket av små barnehender, og som senere fikk pynte opp kjøkkenbordet hele sommeren.  

Quinoa – Har jeg aldri dyrket før, men det virker veldig enkelt, og det blir mye ut av få planter. Krever minimalt med tidligere erfaring. Så rett ut, vann og høst! Quinoaen tørker du, og rister så ut kapslene. Kokes og brukes i salat eller for eksempel biffer. 

Jeg elsker å kunne begynne på nytt. Å få flere sjanser. Å gjøre om på ting og få det riktig, å bli litt bedre enn forrige gang. Det er akkurat sånn jeg vil leve, både i det store og i det små. Å skjerpe seg litt, å stadig gjøre ting bedre.  

Slik er det ofte med planter. Jeg har mislyktes så mange ganger fordi jeg ikke har hatt ro i kroppen og tatt meg tid. For eksempel ventet til dagene er lange nok så plantene kan vokse seg lange og kraftige. I stedet blir de tynne og strantede, og det ender med at jeg må gjøre det på nytt fordi plantene brekker og legger seg langs jorden. Eller som de gangene jeg har sådd for tidlig og til slutt ikke fått plass til alle plantene mine inne og i drivhuset – så må jeg plante om, og alle spirene fryser og blir ødelagt.  

Nå kan jeg uansett ikke vente lenger med å begynne så smått å så. For enkelte planter er dette dessuten helt riktig tid å så på. 

Tre typer som bør sås i januar, er  

• Artisjokk 
• Chili  
• Argentinajernurt 

Når jeg sår, gjør jeg det ofte i såjord. Forskjellen på såjord og vanlig jord er at såjorden er blandet med sand og ikke inneholder kraftig næring.  

Vanlig jord inneholder langtidsvirkende næring. Denne jorden blir derfor kraftig etter noen uker når jorden blir bløt og gjødselen løses opp i jorden. I begynnelsen ser det ut til at spiringen går bra, men etter som jorden blir mer og mer gjødslet, tåler ikke de små spirerøttene det, og røttene brennes i stykker og planten dør – som på bildet. Der sådde jeg i vanlig jord (røde planter) og i såjord (grønne planter). 

Såjord inneholder sand. Sanden gjør jorden mer porøs, og da kommer det mer syre til de små myke røttene – noe som minsker risikoen for at plantene råtner. Såjord holder ikke på fuktigheten 

som vanlig jord, så pass derfor på at den ikke tørker ut. Såjord er næringsfattig, så når plantene er større og skal pottes om, bør du plante i vanlig jord som inneholder næring. Da vil plantene raskt bli store og kraftige.