Top

Rebeccas drivhusliv

Følg med på alt fra grunnarbeid til vekstsesong

Hvordan bygger du muren til drivhuset ditt?

For meg stod et drivhus på mur høyest på ønskelisten. Jeg synes det er fint og gir en hyggelig og solid følelse. Jeg får ofte spørsmål om hva som er fordelen med et drivhus på mur. Muren har ikke så stor betydning, alle vet at det går fullstendig utmerket å dyrke planter i et drivhus som har glass helt til bakken. Først og fremst er det et estetisk valg. Noen fordeler med et drivhus på mur er at

  • Muren fungerer som en varmekilde. Om dagen varmes muren opp, og denne varmen avgis inne i drivhuset om natten, slik at temperaturen holder seg jevnere.
  • Glasset kommer opp fra bakkenivå, og muren beskytter mot eventuell steinspurt fra gressklipperen eller fra fotballer som har fått en voldsom fart fra entusiastiske små fotballspillere som bare «slumpet» til å treffe ballen litt skeivt.

Å bygge en mur krever arbeid. Du må også kalkulere med hva det koster å oppføre muren i budsjettet ditt, siden det kan bli kostbart. Murtegning får du av din selger på Willab Garden; den er tilpasset dørplassering og størrelse.

Murens materialer inngår ikke når du bestiller drivhus. Grunnarbeidet under muren er det samme uansett hvilket materiale du velger å ha synlig over bakkenivå. Dybden som må graves, varierer avhengig av hvor i landet du bor, og du må grave ned til frostfri dybde. Der må det støpes en sokkel som det er viktig at du armerer. Deretter fortsetter du å bygge opp med betongblokker til bakkenivå. Betongblokker suger ikke til seg fuktighet fra bakken like mye som lecablokker gjør.

Over bakkenivå er det smak og behag som bestemmer hvilket materiale som skal brukes til muren. Tegl, betongblokker eller pusset mur er det vanligste. Uansett hva slags stein du bruker, må du sørge for at fugemassen er beregnet til å tåle fukt. Det finnes ulike betongkvaliteter. Spør etter hva du skal ha i byggvarehandelen, så det blir riktig til det materialet du har valgt å mure med. Jeg anbefaler å bruke Bistål som fugearmering. Det gjør at muren blir mer stabil og holdbar. 

Fordelen med mur er at du kan sette inn ventiler i muren. Fire ventiler er passende til et drivhus som er 15–20 kvm; én ventil i hvert hjørne. Det skaper sirkulasjon i drivhuset som minsker risikoen for skadedyr, og det blir ikke like varmt om sommeren. Om høsten og våren hjelper den ekstra ventilasjonen til å tørke opp kondensvann som ellers ikke blir borte i et stengt og uisolert rom.

Det er viktig at muren får de målene som står på tegningen, hvis ikke vil du ikke kunne montere drivhuset på riktig måte. For å unngå at fukt trenger ned i muren, og gir risiko for frostsprengning. Det er viktig å tette muren ovenfra med en stålplate som dekker muren. Denne stålplaten settes oppå muren og under drivhusets profil.   

Et drivhus på mur krever mer, men jeg synes at muren er så utrolig fin, så det er verdt både den ekstra tiden og pengene det koster. Nå har jeg mitt drømmedrivhus, og jeg regner med å kunne ha det i minst 30 år til.

Drivhusdrømmer – velg størrelse på drivhuset ditt

Etter at jeg kjøpte drivhus for 8 år siden, har livet og mine behov og ambisjoner når det gjelder plantedyrking, endret seg. Det skjer for de fleste, og derfor er det viktig å tenke gjennom en ekstra gang hvilken størrelse du vil ha på drivhuset ditt. Jeg valgte en størrelse større enn det jeg drømte om i utgangspunktet, og det har jeg aldri angret på! Ikke en gang den dagen jeg pusser vinduene.

Jeg har jobbet som drivhusselger i mer enn 10 år hos Willab Garden og aldri hatt en kunde som har sagt at de har kjøpt et drivhus som er for stort. Derimot får jeg spørsmålet nå og da om det går an å bygge ut et eksisterende drivhus. Det er ikke noe jeg vil anbefale, og derfor er det bra å velge riktig størrelse fra begynnelsen av, men hva er da den riktige størrelsen for deg?

Avhengig av hva du skal bruke drivhuset til, bør du også tenke på formen på drivhuset. Skal du benytte drivhuset til planter, kan det være lurt å ha et smalt og avlangt drivhus. Dermed kan du så og plante langs veggene på hele drivhuset og få mest mulig dyrkingsplass. Jeg anbefaler en bredde på ca. 230 cm for et drivhus der dette er formålet. 

Hvis du derimot kjøper drivhus til hygge og sosiale aktiviteter, kan det være mer lurt å velge et som er bredere. Et bredere drivhus gjør det mulig å møblere med bord og stoler. Et drivhus som er ca. 350 cm bredt, er passe når du vil ha godt med plass til at mange kan sitte og bevege seg rundt i drivhuset.

Hvis du vil bruke drivhuset både til planter og sosiale aktiviteter, er det smart å plassere døren midt på en langside. Dermed kan du gå inn på midten av drivhuset, og du får en inndeling i to ulike bruksområder. Den ene siden til planter og innhøsting, den andre til oppholdssted som ikke forstyrrer vanningen av plantene. 

Drivhusdrømmer – velg riktig farge på drivhuset

Da jeg begynte å drømme om eget drivhus, så jeg for meg et hvitt engelsk et på gammeldags teglmur. Så romantisk som det kan bli med et bygg fra forrige århundreskifte. Dere vet med rosa pelargoniaer i vinduene og formklipte buksbom utenfor. Til tross for en klar drøm var valg av farge det som tok mest tankevirksomhet, og den vanskeligste beslutningen å ta.

Den hvite drivhusdrømmen gikk langsomt over til å bli en drøm om et svart drivhus, og det har jeg aldri angret på. Jeg drømmer fremdeles om et hvitt, men jeg har innsett at hos meg ville det ikke bli så bra i lengden. Delvis fordi jeg ikke synes det er særlig morsomt å gjøre rent. Dessuten er jeg ganske kjapp på labben når jeg planter og vanner. Så søling av jord på profilene er noe som alltid skjer hos meg. Jorden ville blitt mye mer synlig på et hvitt drivhus, sammen med fluer og annen skitt som jeg ofte ikke ville orke å tørke bort.

Svart er helt klart mer unnskyldende. Dessuten bor jeg i skogen, og etter hvert kommer det grønne vekster både inne i drivhusets profiler og utenpå. Hvis du bor mer åpent til eller ved sjøen, er risikoen for dette mindre. Jeg valgte et svart drivhus for å matche fargen på husets utendørsbelysning, samt taket. Jeg ville ikke ha enda en farge.

Mange av kundene jeg selger drivhus til, vil ha samme farge på drivhuset som på boligen. Det pleier jeg å fraråde, for selv om du kan få akkurat den nøyaktige fargenyansen, vil fargen på drivhusets aluminiumsprofiler oppfattes annerledes enn fargen på husets tre- eller murfasade. Derfor er tipset mitt å matche med en farge som finnes på mindre flater av huset, eller bruke en helt annen farge, som også pleier å være svært vellykket!

I prinsippet er alle drivhus som selges i dag, lakkerte. Det var ikke tilfellet da jeg begynte å jobbe som drivhusselger for 10 år siden. De fleste vil ikke bare ha et drivhus å dyrke planter i, men vil også at det skal fungere som et vakkert smykke i hagen. Fargen de fleste velger akkurat nå, er antasittgrått, med svart hakk i hæl.

Den antrasittgrå fargen er mykt i uttrykket, og dessuten føler jeg at den smelter inn og får en annen nyanse avhengig av hvor du velger å plassere drivhuset. Plasserer du et antrasittgrått drivhus ved siden av et rødt hus, oppleves det som varmt. Plasseres det ved et hvitt eller svart hus, opplever jeg at fargenyansen blir kaldere.

Et grønt drivhus kan nesten aldri bli feil hvis du vil ha et drivhus som smelter sammen med hagen og alt det grønne. Et rødt drivhus er vakkert til en teglfasade og gjør at drivhuset får et varmt og koselig preg. Fargen på drivhus er noe jeg kan snakke om i all evighet. Det er smak og behag som avgjør – finn din egen stil og kjør på! 

Fersken – mye mer enn frukt!

Jeg er som dere forstår veldig glad i å dyrke, ellers hadde jeg vel ikke drevet med bloggen, podkasten og Instagram-kontoen min. Og jeg hadde neppe giddet å luke fra morgen til kveld eller å anlegge stadig flere bed. Men det finnes faktisk noe som gir meg mer glede enn dyrkingen gjør. Og ferskentrærne i drivhuset er et eksempel på det.

Først blomstrer de med verdens vakreste blomster om våren. Og om sommeren gir bladverket skygge til alle de andre vekstene i drivhuset, som ikke er like glad i den brennende solen som det ferskentrærne er. Og så mot slutten av sommeren får jeg de deiligste fruktene du kan tenke deg. Det er luksus å kunne gå ut i drivhuset og plukke egen frukt. Duften er søt, og smaken er saftig og mild. Sorten min heter «Pipi», men det finnes også andre superfine sorter – en av dem er «Frost».

Trærne min er gravd ned i bakken i drivhuset. Røttene har funnet veien ut på egen hånd og er nå helt selvforsynt på vann. Så det kreves minimalt med stell. Det jeg dog gjør, er å klippe ferskentrærne mye og ofte for at de ikke skal ta over hele drivhuset. Jeg vil ha greinene espaliert mot glassene slik at de følger snorene jeg har spent opp. Det gjør at jeg kan ha to store trær i drivhuset uten at de opptar noen gulvplass. Og så gir de også mye nytte og glede, særlig denne tiden på året.

Ferskentrær og andre større flerårsplanter klarer ikke å stå i krukke år etter år. De trenger mer plass til røttene. Så hvis du vil plante trær eller vinranker, må du løfte opp eventuelle steinheller i drivhuset og grave deg minst 50 cm ned, forbi grus og pukk. Så fyller du på med god plantejord og planter veksten din.

Da har du gitt den best mulige forutsetninger for å trives, og du vil få minimalt med jobb med vanning og stell. Jeg har ikke varme på i drivhuset om vinteren, men likevel klarer ferskentreet seg selv gjennom de kaldeste månedene.

Sommerkvelder når de er som best

August – velkommen! Jeg elsker august. Alt er i blomstring, og alt er grønt. Kveldene er milde og nydelige. Og dessuten lange. Det jeg liker så godt med august, er at det får meg til å tenne lys og bare sitte ute og kose meg. Du får en påminnelse om at ferien ikke varer evig, og at sommerkveldene må tas vare på nå!  

Når du da har et drivhus du kan sitte i gjennom hele natten om du vil, er det vidunderlig. På denne årstiden er plantene så store; det er som min egen lille oase der inne. Dagene er for varme i drivhuset nå, men kveldene er perfekte. Jeg har dørene åpne i drivhuset fra slutten av mai og frem til slutten av september – døgnet rundt, for å få luftning der og redusere varmen så mye som mulig.  

Begoniaer, fiken, sitroner og basilikum – disse duftene i drivhuset en kveld i august gir meg mer avkobling enn en uke på spa! Her kan jeg sitte i timevis med en bok og la kvelden bli natt.  

Et drivhus kan bidra med så mye mer enn optimale dyrkingsmuligheter. Både små og store elsker å være i drivhuset. Det blir et naturlig samlingssted, helt fritt for skjermer og ståk. En stille og rolig oase for fellesskap og kos.