Da jeg begynte å drømme om eget drivhus, så jeg for meg et hvitt engelsk et på gammeldags teglmur. Så romantisk som det kan bli med et bygg fra forrige århundreskifte. Dere vet med rosa pelargoniaer i vinduene og formklipte buksbom utenfor. Til tross for en klar drøm var valg av farge det som tok mest tankevirksomhet, og den vanskeligste beslutningen å ta.
Den hvite drivhusdrømmen gikk langsomt over til å bli en drøm om et svart drivhus, og det har jeg aldri angret på. Jeg drømmer fremdeles om et hvitt, men jeg har innsett at hos meg ville det ikke bli så bra i lengden. Delvis fordi jeg ikke synes det er særlig morsomt å gjøre rent. Dessuten er jeg ganske kjapp på labben når jeg planter og vanner. Så søling av jord på profilene er noe som alltid skjer hos meg. Jorden ville blitt mye mer synlig på et hvitt drivhus, sammen med fluer og annen skitt som jeg ofte ikke ville orke å tørke bort.
Svart er helt klart mer unnskyldende. Dessuten bor jeg i skogen, og etter hvert kommer det grønne vekster både inne i drivhusets profiler og utenpå. Hvis du bor mer åpent til eller ved sjøen, er risikoen for dette mindre. Jeg valgte et svart drivhus for å matche fargen på husets utendørsbelysning, samt taket. Jeg ville ikke ha enda en farge.
Mange av kundene jeg selger drivhus til, vil ha samme farge på drivhuset som på boligen. Det pleier jeg å fraråde, for selv om du kan få akkurat den nøyaktige fargenyansen, vil fargen på drivhusets aluminiumsprofiler oppfattes annerledes enn fargen på husets tre- eller murfasade. Derfor er tipset mitt å matche med en farge som finnes på mindre flater av huset, eller bruke en helt annen farge, som også pleier å være svært vellykket!
I prinsippet er alle drivhus som selges i dag, lakkerte. Det var ikke tilfellet da jeg begynte å jobbe som drivhusselger for 10 år siden. De fleste vil ikke bare ha et drivhus å dyrke planter i, men vil også at det skal fungere som et vakkert smykke i hagen. Fargen de fleste velger akkurat nå, er antasittgrått, med svart hakk i hæl.
Den antrasittgrå fargen er mykt i uttrykket, og dessuten føler jeg at den smelter inn og får en annen nyanse avhengig av hvor du velger å plassere drivhuset. Plasserer du et antrasittgrått drivhus ved siden av et rødt hus, oppleves det som varmt. Plasseres det ved et hvitt eller svart hus, opplever jeg at fargenyansen blir kaldere.
Et grønt drivhus kan nesten aldri bli feil hvis du vil ha et drivhus som smelter sammen med hagen og alt det grønne. Et rødt drivhus er vakkert til en teglfasade og gjør at drivhuset får et varmt og koselig preg. Fargen på drivhus er noe jeg kan snakke om i all evighet. Det er smak og behag som avgjør – finn din egen stil og kjør på!
Legg igjen en kommentar