Få planter kaster meg tilbake til mine barndoms somre så mye som pelargoniaer. Duften bringer meg tilbake til mormors veranda på et øyeblikk. De hvite blondegardinene mot vinduskarmene av marmor skapte en vakker kontrast mellom mykt og hardt, og akkurat på de vinduskarmene stod pelargoniaene. Jeg husker at mormor hadde en plan for hvordan hun stelte pelargoniaene i løpet av året, og dette varierte veldig etter årstiden.
I barndommen syntes jeg det var en kjedelig plante; tantete og umoderne. Så bra at man kan endre seg! Nå elsker jeg pelargoniaene mine like mye som mormor elsket sine. Dessuten har jeg en plan for hvordan jeg steller dem med omsorg gjennom året.
Nå skal pelargoniaene beskjæres og vekkes til live etter vinterdvalen. Da passer jeg på å ta stiklinger. De grønne skuddene som kjempet seg opp i vinter, tar jeg nå og klipper av til 7–10 cm lange stiklinger og fjerner alle skudd, bortsett fra de øverste.
Deretter dytter jeg stiklingen halvveis ned i jord eller torvbriketter, noe jeg vil si mer om senere. Jeg tror at stiklinger raskere utvikler røtter når jeg bruker briketter. Dessuten forenkler det arbeidet når jeg skal plante om stiklingene i større potter. Risikoen for at jeg skader røttene, er mindre. Jeg ser også tydelig når røttene har vokst seg store nok og slynger seg rundt briketten.
Når jeg planter om pelargoniaene, bruker jeg godt gjødslet plantejord eller pelargoniajord. Da får pelargoniaene både riktige næringsstoffer og struktur på jorden som gjør at de trives.
Andre typer planter du kan ta stiklinger av på samme måte, er:
- Lavendel
- Buksbom
- Hortensia
- Argentinajernurt
- Praktspragle
Har du aldri tatt stiklinger før, så er tipset mitt at du først prøver deg på nettopp pelargoniaer. Det er enkelt og kjempegøy å se dem utvikle seg.
Legg igjen en kommentar