Jeg er som dere forstår veldig glad i å dyrke, ellers hadde jeg vel ikke drevet med bloggen, podkasten og Instagram-kontoen min. Og jeg hadde neppe giddet å luke fra morgen til kveld eller å anlegge stadig flere bed. Men det finnes faktisk noe som gir meg mer glede enn dyrkingen gjør. Og ferskentrærne i drivhuset er et eksempel på det.
Først blomstrer de med verdens vakreste blomster om våren. Og om sommeren gir bladverket skygge til alle de andre vekstene i drivhuset, som ikke er like glad i den brennende solen som det ferskentrærne er. Og så mot slutten av sommeren får jeg de deiligste fruktene du kan tenke deg. Det er luksus å kunne gå ut i drivhuset og plukke egen frukt. Duften er søt, og smaken er saftig og mild. Sorten min heter «Pipi», men det finnes også andre superfine sorter – en av dem er «Frost».
Trærne min er gravd ned i bakken i drivhuset. Røttene har funnet veien ut på egen hånd og er nå helt selvforsynt på vann. Så det kreves minimalt med stell. Det jeg dog gjør, er å klippe ferskentrærne mye og ofte for at de ikke skal ta over hele drivhuset. Jeg vil ha greinene espaliert mot glassene slik at de følger snorene jeg har spent opp. Det gjør at jeg kan ha to store trær i drivhuset uten at de opptar noen gulvplass. Og så gir de også mye nytte og glede, særlig denne tiden på året.
Ferskentrær og andre større flerårsplanter klarer ikke å stå i krukke år etter år. De trenger mer plass til røttene. Så hvis du vil plante trær eller vinranker, må du løfte opp eventuelle steinheller i drivhuset og grave deg minst 50 cm ned, forbi grus og pukk. Så fyller du på med god plantejord og planter veksten din.
Da har du gitt den best mulige forutsetninger for å trives, og du vil få minimalt med jobb med vanning og stell. Jeg har ikke varme på i drivhuset om vinteren, men likevel klarer ferskentreet seg selv gjennom de kaldeste månedene.
Legg igjen en kommentar