Vi lever i et langstrakt land, og klimaet varierer mye avhengig av hvor vi bor. Enkelte steder har sikkert nattefrosten tatt grep, men ikke på andre steder. Men en ting er sikkert: Om ikke så lenge kommer vinteren til oss alle sammen. Enkelte ting må gjøres for å beskytte drivhuset for vinteren. Hos Willab Garden kaller vi dette å vintersikre drivhuset. Nedenfor forklarer jeg hva som bør gjøres.

*Hvis du har automatiske vindusåpnere med svart stempel, skal stemplet tas inn og oppbevares frostfritt. Det er fordi væsken i stemplet ikke skal gjøre at det fryser i stykker.

* Automatiske åpnere til vinduene skal sikres ved at du binder et kraftig snøre eller en hyssing rundt så vinduet ikke blir presset opp i en eventuell storm.

* Vinduer i tak og vegger som kan åpnes, må låses med en mutter som gjør at vinduet ikke kan presses opp i en eventuell storm.

* Pass på at nedløpsrør og takrenner er rensket for løv, slik at nedløpsrøret ikke får frostsprengninger dersom vannet blir stående i rørene og ekspanderer i minusgrader.

* Snø må fjernes fra drivhustaket. Drivhuset tåler IKKE at det ligger snø på taket, da det er en risiko for at glasset kan bli knust eller profilkonstruksjonen bli bøyd.

Hvis det skulle komme store mengder snø på kort tid, kan du sette en stolpe fra gulv til møne for å holde mønet oppe og minske risikoen for at mønet blir deformert på grunn av snøtyngden. Men det er viktig å huske at ingen garantier gjelder dersom huset skulle kollapse med snø på taket.  Så stolpen kan ikke erstatte snømåking fra taket.

• Pass på at dører lukkes og låses i tilfelle storm, da det ellers er en risiko for at døren blåser opp og det dannes et undertrykk i drivhuset. Skulle dette skje, kan ruter bli presset ut av byggkonstruksjonen og bli ødelagt.

Håper dette ikke har skremt dere drivhuseiere, men i stedet vært en påminnelse om å ta vare på det fine huset dere har, og forebygge ulykker før de oppstår.

Lykke til!

Innhøstingstiden er den deiligste som fins! Farger, smaker – alt er på sitt beste, og det er sååå herlig. Men nå nærmer det seg en hvileperiode som jeg kan synes både er fin, men også tom og litt trist. Plantene begynner å visne, og snart er det ikke mange grønnsaker igjen i hagen.

Nå har jeg mer eller mindre tømt kjøkkenhagen og jorden for ting jeg har dyrket.

Å få til en fantastisk middag med egendyrkede grønnsaker er ikke så vanskelig. Massevis av artisjokker, mais og rødbeter. Fennikel, gulrøtter, kål og purreløk.

Listen kan gjøres veldig lang, og det er helt vidunderlig. Men allerede nå begynner jeg å tenke på neste års plantesesong.  Likevel: Først skal jeg trappe ned hagearbeidet og hvile litt! Legg merke til at jeg skrev «trappe ned» – det innebærer at jeg fremdeles vil være ute i hagen daglig i en måned til.

Våren føles som den er en evighet unna, og ikke har jeg begynt å lengte etter den heller.  Men jeg vet at den følelsen kommer, og det er en følelse som vil fylle hele kroppen og alle mine sanser når vinteren først har slått seg til ro. Derfor er det ekstra deilig å vite at det blir tidligere vår hos meg i drivhuset enn det ellers ville blitt. Jeg behøver ikke lengte så uendelig lenge når jeg kan se at jorden sprekker opp og en tulipanknopp kommer til syne allerede i februar, hvis jeg er heldig.

Det finnes fantastiske blandinger som egner seg kjempegodt til å dyrkes i potte. Men man kan også blande sånn som jeg synes er det vakreste.

Det er lett å plante løk på denne måten. For at blomstringen skal bli langvarig, kan du legge tulipaner i lag med perlehyasinter og prydløk, for eksempel.  De største løkene nederst og de minste oppå.  Dermed får du en potte som vil blomstre vakkert over tid, og som vil endre seg underveis.

Vanlig plantejord fungerer fint. Vil du smiske ekstra for løkene, kan du strø over litt beinmel som gir ekstra kraft.

Potten får deretter overvintre i drivhuset, og så sørger jeg for å vanne den litt sparsomt i løpet av vintermånedene. Når det så blir varmere dager i drivhuset, vil løkene begynne å vokse og blomstre etter hvert. Mye tidligere enn i bedene.

Naturen er helt fantastisk på å skape strukturer, farger og former. Ja, alle mulige og umulige fremtoninger!

Men enkelte ganger må man hjelpe naturen litt på vei. Ved å foredle og gjøre den enda finere.

Jeg har to utrolig vakre japanske lønnetrær i potter på uteplassen min. De er kjempefine på alle måter, men jeg vil ha dem mer spennende i formen, og bredere. Derfor henger jeg steiner som tynger ned enkelte greiner, så de former treet i bredden og treet ikke bare vokser oppover.

Jeg legger steiner i en oppklippet strømpebukse. Dette fungerer utmerket som vekt.

Er kanskje ikke det peneste, riktignok. Men har jeg hatt det på denne måten ett år, så har treet formet seg akkurat slik jeg vil ha det.
Jeg klipper bort blad og greiner i midten av treet så jeg får en luftigere stamme. Jeg synes det er finere sånn!

I år har jeg vært drivhuseier i 4 år. Det er mye som har skjedd i løpet av den tiden, og det er mye jeg har lært. Mange frø har spiret, og masse grønnsaker er høstet inn.

Enkelte ting ville jeg gjort annerledes hvis jeg hadde bygget drivhus i dag. For eksempel ha fått et som var større. Det hadde ikke vært noe problem for meg å fylt noen kvadratmeter til med planter.

Men det meste er jeg utrolig fornøyd med. Som at jeg valgte et svart i stedet for et hvitt med tanke på hvor kjedelig jeg synes det er å gjøre rent, og hvor utrolig skittent det blir i et drivhus som brukes av store og små.

Men det jeg kanskje er mest stolt over at vi tenkte på fra begynnelsen av, er at vi la til rette for de to ferskentrærne mine. Disse har jeg espaliert langsmed glasset.

Jeg har fått mange spørsmål om hvordan jeg gjør det når jeg espalierer, og svaret er enkelt. Klipp brutalt og mye!
Trærne må være plantet i bakken. De må ha røtter som kan vokse seg utover og ta stor plass.

Deretter spenner du opp snorer i det mønstret du vil at treet skal ta form. Før greinene du vil beholde langs en snor, og klipp bort de andre greinene. Deretter er det bare å vente på at det skal komme skudd på et passende sted som jeg så leder bort på den tomme snoren, og slik fortsetter jeg.

Det er et tidkrevende arbeid, men veldig morsomt når du etter hvert ser hvordan det tar form.
Klipp, klipp og klipp. Vent, se etter skudd og bind opp! Det er oppskriften på et vellykket espaliert ferskentre.

Min sort heter «pipi» og smaker utrolig godt.