Top

Rebeccas drivhusliv

Følg med på alt fra grunnarbeid til vekstsesong

En hage i blomstring – få liv i georginene dine

Nå skjer det ting i meg. Jeg kjenner hvordan entusiasmen for å drive med planter blir større, og hvordan jeg begynner å lengte ut til hagen. Jeg drømmer om en hage i full blomstring, og da begynner jeg med å vekke til live georginene mine. I løpet av vinteren mistet jeg inspirasjonen, og derfor er det ekstra fint at den kommer tilbake.

Georginene har overvintret i den frostfrie garasjen vår, og for å holde dem tørre, er de blitt oppbevart i papirsekker fylt med sagflis. Nå legger jeg alle knollene i en trillebår med vann. Der kan de få ligge noen timer før jeg planter dem i bøtter med jord, vanner og setter dem i drivhuset. Her kan de våkne til liv og begynne å vokse seg store og kraftige.

Hvis du vil ha fyldige planter, er det viktig å knipe av de øverste bladene på de første skuddene som dukker opp. Når de er ca. 10 cm lange, kniper jeg dem av rett over det andre bladparet. Da vil georginen sette nye skudd og få flere stilker.

Når georginene er blitt større og risikoen for frostnetter er over, planter jeg dem ut i blomsterbed og potter som jeg setter på verandaen eller noen av uteplassene vi har i hagen.

Georginer er lette å dyrke, og dessuten tåler de tørke veldig godt fordi knollene fungerer som vannreservoarer. For at georginene skal klare seg hele sommeren, gjødsler jeg dem med hønsegjødsel når jeg planter dem ut. Når georginene har begynt å blomstre, så plukk disse. Blomstene er fine å pynte med og lage blomsterarrangement med. Dessuten får du flere knopper når du kniper dem, akkurat som med blomstererter. Alle burde ha georginer i hagen, de er en av mine store favoritter!

Drivhusdrømmer – hva du bør tenke på når du kjøper drivhus

Mange spør meg hva de bør tenke på når de skal kjøpe drivhus. Å velge riktig drivhus og ha et klart bilde av hvordan det skal se ut, kan noen ganger virke helt umulig. Kjennes det overveldende å vite hvor du skal begynne, og hva du bør prioritere for at drivhusdrømmen skal bli virkelig? I dette innlegget har jeg samlet noen punkter som det kan være nyttig å huske på.

I noen uker har jeg skrevet forskjellige blogginnlegg om ting jeg får mange spørsmål om når det gjelder drivhus. Innleggene har jeg samlet i lenkene under for at du lett skal få oversikt.

Jeg har vært gjennom hele prosessen selv og gått i noen fallgruver.  Derfor håper jeg at erfaringen min både privat og i jobben kan være en stødig hjelp på veien når du skal planlegge og bygge drivhus. Her er listen over det jeg mener du bør tenke på når du kjøper drivhus:

  1. Hvor vil du plassere drivhuset på tomten
  2.  Hvilken farge skal du velge på drivhuset
  3. Hvilke momenter er viktige når du velger størrelse på drivhus, og som påvirkes av hvordan du har tenkt å bruke drivhuset 

Du må også vite hvordan grunnarbeid til drivhuset skal gjøres. Jeg skisserer ulike fremgangsmåter som er avhengig av om du velger drivhus på mur eller ikke på mur. Jeg forteller dessuten hvordan du lager mur til drivhus. I tillegg bør du tenke gjennom hvilket gulv du skal velge til drivhuset.

Håper at noen av disse innleggene kan hjelpe deg på din reise mot drivhusdrømmen. Kos deg med lesingen!

Velg riktig gulv til drivhuset

Det er vanskelig å vite hva som er det riktige gulvet til drivhuset ditt. Det finnes mange alternativer å velge mellom, og tilbudet er gigantisk – noen eksempler er stein, tre, betong eller tegl. Ofte gjør flere alternativer at det er vanskelig å vite hva som er det riktige for akkurat deg.

Jeg anbefaler å velge et gulv som er drenerende og slipper gjennom vann. Noen typer gulv vil jeg derfor rett og slett velge bort, for eksempel fliser. Ulempen med et slikt gulv er at vannet blir værende på gulvet og ikke absorberes av underlaget. Et drivhus er ikke en tett konstruksjon, det kan regne inn. Dessuten vil du gjerne kunne bruke vannslange i drivhuset og søle vann uten at gulvet blir skadet. Et drivhus med et drenerende gulv er derfor et selvsagt krav for meg. 

Mange som bare bruker drivhuset til planter, har ikke noe gulv i det hele tatt, bortsett fra jord, og det kan fungere utmerket. Vil du ha noe litt mer skikkelig, kan singel være det riktige gulvvalget for deg. Det vanligste valget av gulv er belegningsstein, som du også kan legge på uteplasser eller gangstier.

Mitt drivhusgulv er av tegl, som er av samme materiale som muren  drivhuset står på. Valget av gulv er jeg veldig fornøyd med, siden tegl på gulv bare blir penere med årene. Marktegl trekker til seg salter og mineraler som finnes i bakken, noe som skaper fargeskiftninger – og gulvets farger smelter sammen mer og mer for hvert år som går.

Du kan også velge å legge drivhusgulvet i mønster, og det gir et mer levende uttrykk. Hvis du legger gulvet i fiskebeinsmønster, får du et klassisk og luksuriøst preg. Kunne jeg gjort noe annerledes med drivhusgulvet, ville jeg valgt å bruke fiskebeinsmønster.

Velg gulv ut fra hva slags preg du ønsker å skape; et gulv med store, glatte plater har et moderne uttrykk, mens sandfargede plater gir middelhavsfornemmelser hos dem som kommer på besøk.

Et annet alternativ er å velge treplatting som gulv i drivhuset – det du da må huske på, er at tre kan bevege seg når temperaturen skifter. En annen ulempe er at et tregulv ikke holder like lenge som drivhuset, så du vil måtte bytte det ut. Et tips er derfor å legge gulvet i drivhuset og unngå å la drivhuset stå oppå plattingen, for da blir det lettere å bytte bare gulvet uten å måtte rive drivhuset.

Vårrengjøring i drivhuset

Nettene er fremdeles skikkelig kalde, men lengselen etter å tilbringe tid i drivhuset er for stor. Jeg kan ikke vente lenger – så jeg har begynt med vårrengjøring. Når jeg vasker, innbiller jeg meg at jeg hjelper våren i gang. Mest hjelper jeg meg selv, for jeg har det så bra når jeg kan sitte i drivhuset og nyte varmen der eller få sådd noen frø i jorden og kan se hvordan de gror.

Vinteren og all fuktigheten har gjort det skittent, og det har begynt å vokse litt mugg på profilene. Dette må fjernes før jeg kan glede meg over våren i drivhuset. Ikke bare fordi det er mye hyggeligere å se rene profiler og vinduer, men også fordi det har stor betydning for plantenes fremtid og trivsel.

Når jeg gjør rent i drivhuset, bruker jeg vannslange, oppvaskkost og grønnsåpe. Oppvaskkosten gjør at jeg kommer ordentlig til i aluminiumsprofilene der det ikke holder med klut.

Jeg unngår sterke rengjøringsmidler og bruker bare naturvennlige produkter og kjemikalier.  Ellers er det en risiko for at kjemikalier kan spre seg i jorden som du senere har planter i. Det er også viktig for å beskytte alle mikroorganismene som bor i jorden.

Når jeg pusser vinduer på innsiden, gjør jeg det med varmt vann og en dråpe oppvaskmiddel og bruker en vanlig klut som jeg tørker det tørt med. Utvendig bruker jeg en nal og svamp med teleskopskaft. Når jeg er ferdig med nalen, bruker jeg et tørt håndkle til å få bort eventuelle vannstriper med. Det blir ikke perfekt, men en klar forbedring! Følelsen av et nyvasket drivhus med vindusruter som er pusset, er noe av det mest tilfredsstillende jeg vet om. Dessuten er det enda morsommere å kunne begynne årets plantesesong i et rent drivhus.

La middelhavsplantene våkne!

Igjen kan vi kjenne solstrålene begynne å varme. I helgen satt jeg utenfor ved husveggen mot sør og kjente at nå hadde det hendt noe; nå var en ny tid på gang. Det kunne jeg merke av varmen fra solstrålene, av duften og luften.

Det øyeblikket gjorde at jeg fikk inspirasjon til å ta en titt på sitrusplantene mine. De har stått i hagestuen hele den lange vinteren, men nå begynner det endelig å kjennes som om vinteren slipper taket og våren er kommet for å bli. Alle planter som står i potter gjennom flere år, trenger innimellom å plantes om. Du trenger å bytte jord, skjære bort gamle røtter og kanskje plante om i en større potte. Vanligvis gjør jeg det hvert tredje år når det gjelder mine fiken-, oliven- og sitrontrær.

Prosessen med å plante om foregår slik:

  1. Ta treet ut av potten
  2. Bank røttene med jordklumper mot bakken så jorden slipper rundt røttene.
  3. Ha middelhavsjord i bunnen av den nye potten
  4. Sett ned treet og fortsett å fylle på med jord

Når jeg planter om, velger jeg en potte uten hull i bunnen. I stedet lager jeg egne hull ca. 5–10 cm opp på siden. Det gjør at vann kan stå i bunnen av krukken, og jeg trenger ikke vanne like ofte. Har jeg en krukke med hull i bunnen, legger jeg en stein eller et potteskår foran hullet så jorden ikke renner ut.

Det er viktig å bruke riktig jord til plantene. Middelhavsjord er tyngre jord som binder væske, så derfor trenger du ikke vanne like ofte som hvis du planter i vanlig plantejord. Dessuten inneholder middelhavsjord næringsstoffer som middelhavsplantene trenger, og den har også en annen struktur som plantene trives bedre i.

Når jeg har plantet om middelhavsplantene, setter jeg dem på et lysere sted i hagestuen, eller så setter jeg dem rett ut i drivhuset, avhengig av hvor kaldt det ser ut til å bli fremover. Bladene kan være følsomme for direkte sollys og trenger å tilpasse seg den sterke vårsolen. I begynnelsen bruker jeg derfor fiberduk som jeg legger over bladverket for å beskytte bladene mot å bli brent. 

Jeg gjødsler ikke den første måneden siden det finnes så mye gjødsel i den nye jorden. I drivhuset har jeg en varmevifte som sørger for at det ikke blir minusgrader. Tenk at vi får middelhavsfølelse hele sommeren på denne måten. Fantastiske planter! Tenk hva det gjør for kropp og sjel!