Arkiv for april 2021

27 april, 2021

Spørsmål

Jeg får mange spørsmål om hvilke planter som tåler å flyttes ut i drivhuset på denne årstiden, hva man kan så, og hva man kan sette ut som tidligere er sådd innendørs.

Du kan ha alle slags planter ute i drivhuset. Det viktigste er å sørge for at de ikke fryser, og det gjør du ved å ha en vifte og en frostvakt som starter hvis det blir kaldt.

Går det under 4 grader, starter frostvakten viften, og luften varmes opp.

Det som skjer med plantene når det blir kaldt, er at veksten stopper. Det skjer altså ikke så mye med planten.

Men det som ikke dreper, gjør en sterkere, heter det jo! Det gjelder også plantene mine.

De plantene som har stått i drivhuset og måtte kjempe litt ekstra, er også de plantene som blir de kraftigste og fineste når vi kommer lenger ut i sesongen.

Jeg skrev at du kan ha alle typer planter i drivhuset selv om det blir kaldt, men unngå ulike agurkplanter.

For eksempel agurk, squash og forskjellige gresskar. De trives ikke i kalde omgivelser og kan råtne hvis det blir for kaldt i kombinasjon med at det er fuktig. Uten at det går ned mot frostgrader.

Så vent med å sette ut disse til varmen er kommet for å bli!

23 april, 2021

Dyrk planter i pallekarmer

Å dyrke frem planter i pallekarmer er noe jeg liker godt av flere grunner.

1. Enkelt

2. Lett å stelle

3. Behagelig arbeidshøyde

4. Begrenset flate

5. Begynn tidlig i sesongen

Enkelt fordi du bare trenger litt jord og vann og noen frø. Deretter går resten av seg selv. Men det er viktig at du hvert år tilsetter ny næring i pallekarmene, i form av et dekke med kugjødsel, for eksempel, og litt ny og god plantejord.

Lett å stelle blir det også fordi ugress bare kommer via luften og derfor er svært enkelt å fjerne. Hvis du også tilsetter litt biokull (les på pakken hvor mye), så gjør det at jorden holder seg fuktigere, og du trenger ikke vanne så ofte. Dessuten sørger biokullet for at plantene lettere tar opp næring fra jorden, og da blir plantene større og finere. Og gir større avling.

Arbeidshøyden i en pallekarm er atskillig mer behagelig enn om du dyrker rett på bakken. Du kan dessuten selv bestemme høyden ved å ha 2, 3 eller 4 pallekarmer oppå hverandre.

Jeg har 2 pallekarmer oppå hverandre. Det er bra også fra et dyrkingssynspunkt, fordi både gulrøtter og pasternak får god plass til å vokse nedover. Det er naturligvis ingen ulempe at jorddybden blir større hvis du har flere pallekarmer.

En begrenset arbeidsflate gjør at jobben ikke føles for stor. En kjøkkenhage virker gjerne uoverkommelig når ugresset får fart, og det skal vannes. Dyrker du i pallekarmer, er det ikke så håpløst å kunne rekke en rask vanning eller luking. Dessuten kan du jo legge til eller fjerne noen pallekarmer hvis interessen blir større eller mindre.

Jeg begynner tidlig i sesongen med pallekarmer.

Tidligere enn der jeg sår rett på bakkenivå. Jorden i pallekarmer blir raskere klar for såing enn i blomsterbed. Jorden tørker opp, og den blir lettere å arbeide med; oksygen går ned i jorden, noe som er helt nødvendig for at planter skal vokse og gro. Vann dreneres enkelt bort og jorden blir varmere i en pallekarm enn i et bed. Derfor får jeg raskere resultater i pallekarmene enn i bedene når jeg sår.

Trenger jeg å si at jeg elsker kjøkkenhagen min?

Har du ingen pallekarmer, så skaff deg dine første avlinger i år. Du kommer ikke til å angre.

Setter du pallekarmer rett på gresset, trenger du ikke fjerne gresset i pallekarmene. Legg i stedet aviser i bunn og deretter jord oppå, så mye som trengs for å fylle pallekarmene. Da vil avisene kvele gresset, og du trenger ikke jobbe i det hele tatt for å få en perfekt dyrkingsplass.

20 april, 2021

Ferskentrær – min stolthet i drivhuset

Enkelte ting kommer jeg tilbake til i denne bloggen hvert år. Blant annet ferskentrærne mine. For ingenting er så fint som når jeg får oppleve vårens første blomstring i hagen i form av hundretalls rosa og helt uvirkelig vakre blomster i drivhuset. Det fullstendig eksploderer fra en dag til den neste når det gjelder disse.

Den ene dagen er det ingen blomster i det hele tatt; neste dag er det fullt.

Jeg kan plukke 50–60 solmodne ferskener fra disse to trærne som jeg espaljerte opp i drivhuset for 5–6 år siden. Men jeg har plantet dem ned i bakken. Trærne ville ikke ha trivdes i krukke. Røttene trenger mye mer plass til å lete seg ned i jorden og utenfor drivhuset.

Nå er trærne selvforsynte med vann, men de tre første årene vannet jeg litt.

Jeg må pensle på alle små blomster for at det skal bli ferskener. Vanligvis ville pollinatorer ha gjort det, f.eks. humler og bier. Men så tidlig som dette har de ikke våknet, så derfor må jeg gjøre det selv. Dette gjorde jeg ikke det første året, men skjønte etter hvert at jeg måtte hjelpe til.

Dessuten har trærne en viktig oppgave.

De gir skygge i drivhuset så jeg ikke trenger gardiner gjennom de varmeste sommermånedene.

Trærne tar ikke mye plass, men gir så utrolig mye glede og nytte. Når du espaljerer et tre, må du være veldig nøye med å klippe. Men ikke vær redd for å skade treet, bare klipp. Så lenge du ikke klipper i grunnstammen, vil du ikke klippe det til døde. Jeg klipper trærne mine hele sesongen, hver uke klipper jeg skudd. Gjerne før skuddene har blitt treaktige.

Så bestem deg for form og hold deg slavisk til den, da vil det bli fint!

Mine ferskentrær er av sorten «pipi». Det finnes mange andre ferskentyper, f.eks. «frost», som er en favoritt. Plant trær i plantejord av høy kvalitet for å gi dem en god start.

16 april, 2021

Georginer – leverer år etter år!

Det er tydelig at de lyse kveldene stadig blir mer dominerende, men frostnettene er ikke over på langt nær ennå.

Jeg bruker alltid å få svi hvis jeg planter ut for tidlig. Når jeg tror nattefrosten er over, går jeg raskt i gang med å få ut mine store, kraftige planter som jeg har hatt stående i drivhuset. Så blir det frost, og jeg må begynne om igjen.

Men i år skal ikke dette skje. Jeg skal ikke ha det så travelt med å få ut plantene av drivhuset i år.

Men det er noe jeg har det travelt med, og det er georginene. Disse vil jeg absolutt førkultivere i drivhuset for å få en lang og blomstrende sesong.

Jeg har overvintret mange av georginene mine, men også kjøpt mange nye. Disse kjøpes som knoller i plantesentrene.

Det er viktig å legge dem i bløt noen timer før planting. Som oftest er de svært tørre etter en lang vinter.

Siden planter jeg dem i en bøtte med jord, ganske overfladisk. Knollene skal dekkes med jord, men ikke mer enn det. Jeg bruker vanlig plantejord.

Du kan med fordel gjødsle med pellertert hønsegjødsel i mai–juni for å få enda bedre blomstring og lengre sesong.

Deretter vanner jeg og setter dem i drivhuset.

Du trenger å ha på varme hvis det blir kaldt. Georginene vil ikke klare seg hvis det blir frost.

Når risikoen for nattefrost er over her hos meg i slutten av mai (forhåpentligvis), vil jeg plante dem ut.

Georginer i krukke eller bed fungerer også bra.

Georginer er en av mine absolutte favorittblomster. De er så hardføre og tar seg flott ut både som snittblomster og hageplanter. Dessuten blir de finere jo mer du klipper.

9 april, 2021

Omplanting av middelhavsplanter

Luksusen som følger med et drivhus, er først og fremst at du får en så mye tidligere vår og mulighet til å sitte ute mye tidligere enn om du ikke hadde hatt drivhus. Varmen, duften og det fuktige klimaet i drivhuset minner om middelhavsklimaet. Hva passer bedre akkurat nå når man ikke selv kan reise til Middelhavet: Da får Middelhavet komme hit i stedet!

Et drivhus uten middelhavsplanter er ikke komplett, spør du meg. Jeg vil ha blomstrende sitrontrær, høye oliventrær og solvarme fiken jeg kan høste hele sommeren fra et fikentre.

Dessuten krever ikke middelhavsplanter spesielt mye pleie heller. De er enkle å passe. Men på denne tiden om våren pleier jeg å være nødt til å plante om de ulike trærne mine. Noen ganger i større krukker, og iblant fyller jeg godt på med ny jord. Hvert 4. år bytter jeg til en større potte, og innimellom fyller jeg på med ny jord.

Jeg bruker middelhavsjord som jeg kjøper i blomsterbutikken..

Denne jorden inneholder mer leire og er mer kompakt enn vanlig plantejord. Den holder bedre på fuktigheten, og dessuten inneholder den alle næringsstoffene som trærne trenger for å trives.

Alt man dyrker i krukker, og som har små krukker i forhold til størrelsen på trærne, trenger god og næringsrik jord. Bare hvis du har det, vil røttene vokse langsomt, og treet har ikke noe stress med å måtte danne flere røtter for å lete etter mer næring og vann. Derfor er det en god investering å legge noen kroner i rett jord til rett plante.

Ikke noe dufter så godt som et blomstrende sitrontre. Hvis du ikke har det, synes jeg du bør anskaffe deg et! Du vil forstå hva jeg mener når du kjenner duften neste gang.