Arkiv for oktober 2020

30 oktober, 2020

Ett drivhus – 100 bruksområder

Uke 44. Denne uken har det vært en del mas om! Når er det ferie? Hvor mange dager er det til ferien?

Spørsmålene fra barna har vært mange, og svarene de har fått, har ikke vært helt i tråd med forventningene. Derfor har de ikke helt lyttet og akseptert at det var 2 uker igjen, 7 dager igjen eller 5 skoledager igjen til ferie. Men nå er vi fremme. Nå er det ferie, og det er kjempefint.

Når jeg ikke har energi til å dra på utflukt med barna, eller været ikke innbyr til lek i hagen, så er det fint å ha en hagestue som legger til rette for kreativitet. Å gjøre noe annet enn å sitte foran en skjerm. Jeg er så lei av alle disse skjermene. Du som har barn i 10-årsalderen, kjenner du igjen deg?

Drivhuset brukes til mange forskjellige ting denne uken. Vi har sittet her og spist middag. Når barna har hatt venner på besøk og vil trekke seg tilbake for å være alene, har det blitt et sted for hemmeligheter og prat som ikke er ment for voksne ører. Jeg har hatt mulighet til å være litt alene. Jeg har sittet i drivhuset og laget gravdekorasjoner som skal legges på gravene til mine kjære, henfarne familiemedlemmer. Å være i drivhuset på denne tiden av året, er rene lysterapien. Nå gjelder det å samle hver eneste solstråle som man kan få, før den lange og grå vinteren kommer.

Drivhuset brukes selvsagt også til dyrking og overvintring. Såbedene mine er fulle av ulike kålsorter som gjør at jeg kommer til å få vintergrønt i mange uker til. Jeg har også plantet om stiklinger av Kjempeverbena som skal få overvintre i drivhuset, og sådd flerårige planter som trenger å fryse til for at frøene skal gro.

Drivhuset har uendelig mange muligheter og bruksområder for både store og små.

20 oktober, 2020

Hvordan overvintrer man planter?

Nå ligger tåken som et tykt teppe over hagen min! Det er ikke et teppe som smyger seg varmt rundt kroppen, men et kaldt og fuktig dekke som minner meg om at en ugjestmild tid er på vei.

Slik opplever plantene det også, de mister bladene sine, og nakne kvister står frem. Men det finnes planter som ikke takler denne kulden, og da kan man prise seg lykkelig over å ha et drivhus!

De fleste drivhus har uisolert glass og uisolerte profiler. Derfor blir det samme temperatur i drivhuset som utenfor hvis man ikke varmer det opp. Å varme opp et uisolert drivhus koster ganske mye, så derfor anbefaler jeg at du skaffer deg et overvintringstelt som du kan sette opp i drivhuset, matboden eller i hagestuen for den del. På den måten får du et mer isolert område som koster mindre å varme opp.

Teltet kan dessuten settes på en plate av celleplast for å unngå kulden nedenfra.

Det inngår hyller ved bestilling av teltet, og her får du plass til mye – alt fra høye trær i krukker til små pelargoniaer.

Noe som er viktig når du setter mange planter i teltet, er å få god luftsirkulasjon. Det kan gjøres ved hjelp av en vifte. Hvis luften står stille, er det fare for å få bladmugg på plantene. Jeg varmer opp overvintringsrommet med en vifte som styres av en tidsbryter. Tidsbryteren kan stilles inn på den temperaturen jeg ønsker. På den måten vet jeg at den ikke går under ca. 5 grader. Oliventrær, sitrustrær og pelargoniaer er eksempler på planter som egner seg perfekt til å overvintre på et kjølig og frostfritt sted. Disse plantene trives ikke innendørs siden luften er for tørr og varm, noe som gjør at planten aldri kommer inn i den nødvendige vinterdvalen.

16 oktober, 2020

Gresskar –tydelig tegn på at det er høst!

Kyllinger, midtsommerstang, julenisse og gresskar. Det er spesielle ting som vi assosierer med ulike sesonger og høytider. Enkelte ting kan man bare ikke unnvære visse tider av året, og akkurat sånn føler jeg det med gresskar. Jeg liker veldig godt de grå og litt annerledes gresskarene. Selvfølgelig er det flott med de oransje, men det finnes jo så mye annet.

I fjor kjøpte jeg et matgresskar i butikken som jeg syntes hadde et vakkert utseende. Den fikk lov å ligge i gangen hele høsten, og da det var på tide å fjerne gresskaret for å erstatte det med med mer juleaktig pynt, delte jeg gresskaret og gjemte frøene til våren. Frø oppbevarer jeg i en serviett i spiskammerset gjennom vinteren. Der er det kjølig og svalt.I vår trykket jeg frøene ned i jorden i de krukkene som stod i drivhuset, og plantet ut plantene i slutten av mai.Etter det har de stått i kjøkkenhagen, i hjørnet der jeg samler løv og avklippet gress. Det er rett og slett komposten min. Midt blant løv og kvister har jeg plantet dem, og der har de senere fått vokse helt uten tilsyn. Det har gått veldig bra i år.

Nå er det på tide å høste. Det vil jeg gjøre før frosten kommer. De kan selvfølgelig stå noen uker til, men nå vil jeg gjøre det fint på trappen og i drivhuset.Jeg skjærer av gresskaret fra planten og vasker dem i litt vann for å bli kvitt jorden.

Å dyrke egne gresskar er så enkelt, og noe som barna synes er gøy. Glem ikke å ta vare på noen frø til neste år fra de sortene du liker best.

Å male gresskar gjorde jeg for noen år siden. Det blir en flott detalj på et dekket bord og er noe både små og store synes er gøy. Dessuten føles det mye tryggere enn å skjære ut for å sette inn lys, og har man små hjelpere med seg, er det et godt alternativ hvis man vil pusle litt på høsten og lage noe koselig før halloween.

13 oktober, 2020

Høstavling

Den høye, herlige luften kommer dypt ned i lungene, og det føles som om de skal sprenges når jeg tar et dypt åndedrag. Jeg holder pusten, for jeg vil ikke miste et eneste sekund av dette øyeblikket. Vil stoppe tiden når jeg står her i hagegangen. Jeg ser ut over en stappfull kjøkkenhage med masse bugnende grønnsaker. Den første lysegrønne fargen har gått over til en mattere mørkegrønn fargetone. Høsten er her, og det er tydelig. Frostnettene har meldt seg, og jeg innser at jeg må høste inn det siste før kulden ødelegger bønner, salat og mais.

Jeg lar kålen stå, grønnkål og rødkål. Blomkålen kan være igjen litt til –den høster jeg etter hvert som jeg trenger den. Det gjelder også svartkålen. Det er veldig hyggelig å kunne gå ut i desember og høste i kjøkkenhagen, så da vil jeg absolutt ha litt tilbake som jeg kan plukke med inn.

I drivhuset har jeg høstet alle tomatene, både de grønne og de røde. Hele plantene er klippet ned. I likhet med paprikaene. Jeg liker ærlig talt ikke at de henger ned og visner, så derfor er jeg i forkant og klipper og kaster før det skjer.

Det er ikke vanskelig å lage gode salater nå. Bønner elsker jeg, og nå kan jeg plukke masse av dem hver eneste dag. Det gjelder å virkelig nyte den siste avlingen. Kokte rødbeter med bønner, geitost, sort pepper, flaksalt og honning er deilig.

Så også med tomater og mozzarella. Det får sommerens smaker til å holde seg ut i oktober. Å ringle balsamicodressing og basilikum over. Det er smaker som er som balsam for sjelen!

Riktig nok er det meste høstet inn, men det er fremdeles mye som står igjen, og faktisk en god del som jeg sådde for noen uker siden, som holder på å vokse. For eksempel min asiatiske kål. Så ennå vil jeg ikke si at alt er høstet inn fra kjøkkenhagen. Mye kål og purreløk er igjen, og jeg har faktisk sådd en del spinat og asiatisk kål som jeg håper å kunne rekke å høste som bladgrønnsaker hvis den tidlige vinteren drøyer og er mild.

9 oktober, 2020

Såbed – favoritt gjennom hele året.

Det at dyrkningssesongen er over nå stemmer virkelig ikke. Spesielt ikke om man har et drivhus. September måned er den optimale måneden for å så frø utendørs. Det er fuktig og jorden er fortsatt varm. Dagene er forhåpentligvis milde, hvilket gjør veksten bra. Akkurat samme klima får man i drivhuset, men flere måneder senere enn utendørs. Det er det som er så fantastisk med drivhuset, og spesielt med såbed, som rommer så mye overflate til å dyrke på.

Nå sår jeg dill og ulike sorter kål som jeg bruker som salat, og det er også veldig enkelt å så for eksempel spinat og mangold. Jeg kan høste salat og grønne blader frem til jul uten å ha noen varme i drivhuset.

Såbedet kan fås til alle drivhusmodeller. Det er ca. 10 cm dypt og like langt som langsiden av drivhuset eller mønen, avhengig av hva man velger. I bunnen av såbedet legger jeg en kapillærmatte som dere kan se her.

På kapillærmatten heller jeg ny jord. Jorden bytter jeg hver gang jeg sår, slik at den er næringsrik. På jorden sår jeg frøene mine etter instruksjonene på posen, og jeg passer på å holde jorden fuktig.

Om det oppstår kalde perioder på natten, kan man dekke jorden med bobleplast. Da kan det være frysekaldt i drivhuset i korte perioder uten at det vil skade frøene. Varmen fra jorden holder seg om man legger bobleplast over. Dermed vil ikke frøene fryse, men fortsette å vokse så snart temperaturen i drivhuset stiger.

Såbedet er nok det tilbehøret jeg liker absolutt best i drivhuset mitt, og jeg ville ikke vært foruten. Jeg har mye glede og nytte av såbedet året rundt, både som dyrkningsflate men også som parkeringsflate, plantebord og serveringsbord.