Arkiv for mars 2020

31 mars, 2020

Ferskentrær – til nytte og glede!

Jeg har vist dem frem før, men de tåler å vises igjen og igjen. Jeg synes nemlig disse trærne er fascinerende og geniale på samme tid – de gir meg nytte og glede i en herlig kombo. Ferskentrærne er det beste jeg har plantet i drivhuset, for de gir meg både frukt, skygge og noe fantastisk vakkert å hvile øynene på.

Trærne ble plantet om i bakken for fem år siden da de ble for store til å ha i krukke. De ville ikke ha trivdes lenger i dem. Jeg har ikke varme på i drivhuset om vinteren. Det er ikke nødvendig, men trærne klarer seg likevel. Mine ferskentrær er av sorten «Pipi», men det finnes mange andre sorter som sikkert er mer hardføre enn mine, som for eksempel «Frost».

Ferskentrærne blomstrer først av alt her hos meg. Da kan det være lurt å ta frem en liten pensel og leke humle og pollinator en liten stund. Det finnes nemlig ingen pollinatorer våkne så tidlig på året. Hvis jeg ikke pensler alle blomstene, blir det heller ikke noe frukt til sommeren.

Jeg plantet trærne mine på sørsiden inni drivhuset. På den måten får jeg god nytte av dem – de skygger for solen i drivhuset slik at andre planter som er mer følsomme for sollys, får litt skygge. Nå etter fem år har jeg ferskener i hele taket på drivhuset.

I fjor fikk jeg massevis av ferskener, og jeg håper på like god innhøsting i år. De er herlige å spise rett fra treet eller delt i to og gratinert i ovnen med honning og valnøtter, som man så serverer med vaniljeis. For en sommerdrøm! Har du et frukttre i hagen? Og hvilke frukter klarer du deg ikke uten?

27 mars, 2020

Georginer – fantastiske blomster.

Min fascinasjon for blomster blir stadig større for hvert år som går. Hvordan kan en liten knoll bli til noe så vakkert? Kan noen forklare meg det? Georginer som kan bli over 1,5 meter høye på bare noen måneder, fulle av de vakreste blomster i alle størrelser og farger. Elskede, elskede georginer.

Mitt første møte med georgineknoller var da jeg som liten lekte i mormor og morfars låve om vinteren. Der blant høyet lå georginene – trygt gjemt fra både barnebarn og vinterkulden. Men jeg og søsteren min fant dem. Vi hakket opp knollene og kokte en suppe på dem der ute i låven, slik bare barn kan gjøre når de leker. Mormor ble ikke det minste sint. Jeg husker ikke engang at vi pratet om det, eller at hun kommenterte det. Det er først nå, 25 år senere, at jeg har forstått hva slags knoller vi fant der ute i høyet.

Nå tar jeg selv frem georgineknollene mine fra skjulestedet deres, langt fra der barna kan finne dem. Jeg planter dem i drivhuset, for da får de noen ukers forsprang. Jeg bruker store bøtter, legger knollene i jorden og fyller opp med mer jord rundt dem. Øynene på knollene må peke oppover og plantes grunt. For øvrig krever ikke georginene så mye mer enn vann – bare husk å la det tørke opp mellom hver vanning.

Du kan absolutt ha georginene stående i krukke hele sommeren, men jeg velger å plante dem om i bedet etter hvert. Georginer liker seg i veldrenert jord der det er solrikt, men med tidvis skygge.

Og de blir like fine i buketter som de er på busken. Jeg pleier å plukke georginene i hagen og lage oppsatser av dem hele sommeren igjennom. Så utrolig vakre, og de holder seg så lenge! Hvilken georgine er din favoritt?

24 mars, 2020

Når skal middelhavsplantene flyttes ut?

Det enkle svaret på det er: når frostnettene er over. Men hvis du vil fordype deg litt i dette, kan du lese videre. For nå er det vår i luften. Solen er stadig oftere å se – skjønt ikke helt nok ennå, synes jeg – dagene blir lysere, og natt til søndag gjør sommertiden sitt inntog. Det er herlig å tenke på, synes jeg.

Jeg kommer til å flytte middelhavsplantene mine ut i drivhuset denne helgen. Det gjør jeg så snart jeg ser at det skal være plussgrader en god stund fremover – både om dagen og natten. Skulle det da bli én natt med frost, beskytter drivhuset mest sannsynlig mot det. Og i verste fall får jeg legge et laken over kronen.

Jeg klipper bort visne greiner og klipper ned de friske slik at jeg får en tett og kompakt krone på trærne mine. Det gjør jeg med både oliven-, sitrus- og fikentrærne. Det viktigste er at du klipper greinene rett ovenfor en knopp. Knoppene er der det blir skarver på greinene. Der vil det etter hvert vokse ut et nytt skudd. På den måten får treet flere og flere greiner, slik at kronen blir større for hvert år.

Jeg bytter jord hvert andre eller tredje år på middelhavsplantene. Da løfter jeg bare planten ut av krukken og banker av all gammel jord. Så tilsetter jeg ny jord, helst en spesialjord for middelhavsplanter. Det er en tyngre og mer leiraktig jord som binder væske. På de vekstene jeg ikke planter om, fyller jeg på med ny jord oppå den gamle.

Planter som ikke har sett sol på lenge, slik som under vinterlagringen, er ekstra følsomme når de kommer ut i lyset igjen. Derfor legger jeg en fiberduk på plantene i begynnelsen. Den filtrerer de brennhete solstrålene som treffer bladene. Slik er det de første ukene ute i drivhuset mitt. Vann med måte, og la plantene tørke opp mellom hver gang. Jeg begynner å gjødsle plantene om 3–4 uker. Da vanner jeg med en spesialnæring for middelhavsplanter, og det fortsetter jeg å gjøre ca. annenhver uke hele sommeren igjennom.

22 mars, 2020

Plante om plantene – hvordan og hvorfor gjør man det?

Nå begynner det å vokse seg stort i såkassene mine. Solen blir sterkere og dagene lengre. Selv om vinden fremdeles er sval, begynner man å merke at det blir vår i år også. På kjøkkenbenken har jeg fullt av små, fine planter, og det begynner å bli trangt om plassen. Ikke bare på benken, men også for plantene. Nå er de litt inneklemt, og akkurat som når barna begynner å bli store, trenger også vekstene stadig mer plass. Og de må lære seg å stå på egne ben.

Nå skal plantene mine få sine egne potter hvor de kan stå og vokse seg store før de omsider havner i kjøkkenhagen eller bedet. Noen vekster planter jeg om enda en gang. Men det som er felles for alle mine planter, er at jeg alltid planter om i firkantede potter eller krukker. Det gjør jeg for å unngå rotspinn. Det betyr at røttene bare vokser rundt og rundt, noe som kan skje i runde potter.

Jeg vil nemlig at røttene skal vokse seg inn i et hjørne, slik at de blir litt usikre på hvor de skal ta veien videre. Da vil rotsystemet ta en ny retning, slik at røttene dannes på ulike hold og vokser seg store raskt. Det er akkurat det vi prøver å oppnå, for en plante med et stort rotsystem kan ta opp mer vann og næring, og på den måten blir det bedre blomster og avlinger.

Jeg bruker en god plantejord, gjerne økologisk, til de plantene som skal brukes til mat på en eller annen måte. Tomater planter jeg dypere enn det de sto i sin forrige krukke – jeg planter simpelthen ned stilken. Da blir tomatplanten kraftigere og utvikler røtter langs med hele delen av stilken som er under jord. Men det kan man ikke gjøre med for eksempel agurk, som da vil råtne. Ulike planter har ulike behov, rett og slett. Men med firkantede krukker og god jord kommer du til å lykkes med det meste, det lover jeg!

17 mars, 2020

Starte drivhussesongen 2020!

Nå er det på tide at jeg får fart på drivhuset. Vinteren har vært mild, og jeg klør i fingrene etter å komme i gang med dyrkingen. Nå kan jeg knapt vente lenger! Jeg må rydde unna litt før jeg begynner å fylle drivhuset med ny jord og dyrkeglede. Og dette med å vaske drivhuset på våren er kjempeviktig. Det gjelder å få vekk alt av gammel jord. Det er ikke bare fordi det er gøyere å sette i gang i et rent drivhus, men også fordi det kan være sopp og overvintrende bakterier i gammel, fuktig jord som senere kan angripe de nye vekstene som skal flytte inn.

Slik vasker du drivhuset:

Jeg pleier å spyle innsiden og utsiden av drivhuset med vannslangen. Så bruker jeg grønnsåpe og vann til å børste av profiler og mur. Jeg liker grønnsåpe fordi det ikke inneholder noen kjemikalier. Jeg vil ikke at det skal renne rengjøringsmidler ned i jorden som ferskentrærne mine deretter får i seg via vannet, før de ender opp i ferskenene vi spiser. Kjemikalier hører ikke hjemme i et drivhus, slik jeg ser det.

Glasset.
Glasset pusser jeg cirka to ganger i året. Jeg må innrømme at de to dagene er de eneste i løpet av året da jeg ikke synes det er kjempegøy å være drivhuseier. Men jeg lover deg at de andre dagene veier opp! Jeg pusser vinduene med klut, og jeg bruker rikelig med varmt vann som jeg bare har noen få dråper med oppvaskmiddel i.

Taket.
Til taket bruker jeg en svamp og en skrape som jeg fester på et teleskopskaft. Det gjør det enkelt å komme til og nå helt opp til mønet.

Krukker.
Krukkene vasker jeg nøye før jeg setter dem tilbake i drivhuset.

Når alt det er gjort, er det deilig å begynne å ordne i drivhuset. Snart kan årets hagesesong begynne. Jeg lengter etter det – gjør du?