Top

Rebeccas drivhusliv

Følg med på alt fra grunnarbeid til vekstsesong

Arkiv for april 2019

Tid for konkurranse!

Jeg får ofte spørsmålet: «Hvordan orker du å ha så stor hage, Rebecca?» Og svaret er at jeg ikke hadde orket et liv uten hagen.

Nå vil jeg vite hvordan du gjør for å orke?

Det du skal gjøre for å vinne, er å kommentere dette innlegget og legge ut et bilde av noe som får deg til å føle deg bra. Det kan være noe i hagen, utsikten fra balkongen eller kanskje et bilde av kjæledyret ditt. Hva som helst, bare det er noe som får deg til å føle deg bra.

Nå har du sjansen å vinne et dyrkingssett som inneholder: 5 bøtter med undervanning, 1 pakke tomatkroker, 1 Hornum gjødsel og 3 poser av mine favorittfrøer for denne sesongen!

Konkurransen avgjøres 20. mai 2019.

For å øke sjansen å vinne kan du også gå inn og konkurrere på vår Facebookside Willab Garden NO eller vår Instagram @willabgardenno.

Lykke til!

Enkel dyrking med god avling

Tomater er best når man kan plukke dem fra egne planter. Da er tomatkjøttet solvarmt og har en fantastisk smak.

Så fort faren for frostnetter er over, flytter jeg tomatene fra vaskerommet og ut i drivhuset. Jeg dyrker mine egne tomater i en spesiell tomatjord, men det er ikke nødvendig for å få til en god avling. Det er imidlertid lett å bli litt revet med, og det ble jeg i fjor. Og det med et lykkelig utfall.

Så det som fungerte i fjor, vil forhåpentlig også fungere i år. Hvis du ikke har funnet tomatjord, kan du plante i en god kvalitetsjord isteden, gjerne økologisk jord.

Jeg planter alltid tomatene i bøtter. Helst i bøtter med undervanning, slik at plantene har et vannreservoar. Det innebærer at jeg kan reise bort, selv på de varmeste sommerdagene, uten å måtte vanne.

Viktig å huske på når du skal dyrke tomater:

Jord som binder væske, svært mullrik jord.

Gjødsle tomatene hver uke.

Ha gjerne tomatene i drivhuset eller på et solfylt og vindstille sted, som f.eks. mot en sørvegg.

Tyvskudd skal knipes av på de fleste sorter. Det for at næringen skal gå til tomatene istedenfor til planten.

Støtt og bind opp tomatplantene slik at de har noe å klatre på, og slik at de ikke bukker under for vinden.

Lykke til med tomatdyrkingen!

Middelhavet i Norden

Sitrus, oliven og fiken. Med et drivhus er det fullt mulig å skape et middelhavsklima i drivhuset.

Noe av det herligste jeg vet om, er å åpne drivhusdøren om våren og kjenne duften av de hvite sitrusblomstene. En frisk og intens duft som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Mange elsker som meg middelhavsvekster. Og det er faktisk ikke så vanskelig å få dem til å trives.

Mine middelhavsvekster har jeg latt overvintre i hagestuen. Der er det svalt og frostfritt.

Men nå flytter jeg middelhavsvekstene fra hagestuen og til drivhuset. Risikoen for nattefrost er snart over her hos meg.

Men før jeg bærer trærne inn i drivhuset, klipper jeg ned oliventrærne ganske kraftig. Bort med alle tørre kvister.

Sitrus- og fikentrærne klipper jeg ned så de ikke blir så pistrete. Deretter fyller jeg på med jord som er tilpasset for middelhavsvekster. Det er en tung og ganske leirete jord som binder vann godt.

Jeg begynner å gjødsle middelhavsvekstene samtidig med at jeg flytter dem til drivhuset. Deretter gjødsler jeg en gang i uken gjennom hele våren og sommeren. Gjødsla jeg bruker, er også spesialutviklet for middelhavsvekster.

Hvis du gjødsler vekstene og planter dem i god jord, trenger du ikke store krukker. Da utvikler rotsystemet seg langsomt, siden de eksisterende røttene kan sørge for plantenes næringsbehov.

Dårlig jord og ingen gjødsel fører til at røttene begynner å vokse mye for å finne mer næring, og da kan krukkene sprekke.

Plante og så asparges

Primørenes primør … den første og beste av alle primørene – aspargesen titter tidlig frem. Ikke mange ukene etter at telen har forsvunnet fra pallekarmene i kjøkkenhagen, dukker disse knoppene opp fra jorden. Det er et tydelig vårtegn for meg.

Asparges har blitt et slags lykketreff hos meg. Da jeg spontant kjøpte noen planter for 4–5 år siden, visste jeg ikke noe om hvordan man dyrket asparges, så jeg har måttet lære det underveis.

Det finnes hann- og hunnplanter. Hunnplantene gir bær, men ikke så mange asparges å høste inn. Bærene plukker jeg derimot på høsten og sår på våren, slik at jeg får mange flere planter over tid.

Det holder med én hunnplante. Jeg vet ikke om det var hell eller uhell at jeg fikk mine hunnplanter, for som regel er det hannplanter som selges i butikkene.

Hvis du ikke frøsår asparges, kan du kjøpe røtter og plante. Røttene er lange og skal plasseres slik som på bildet. Plantene skal plasseres ca. 20 cm dypt i sandete, veldrenert jord. Det er viktig med en solfylt plassering.

Og så er det bare å vente.

År 0 – planteår: Ingen innhøsting

Første året: Ingen innhøsting

Andre året: Innhøsting 1–2 uker

Tredje året: Innhøsting 3-4 uker

Påfølgende år: Innhøsting frem til sankthans, men aldri lenger. 

Asparges inneholder mengder med vitaminer og antioksidanter og smaker dessuten deilig. Jeg synes aspargesen er best om man koker den lett og serverer med smør og salt samt litt revet parmesan på toppen!

 En plante gir gode avlinger i ca. 10 år.

På langfredag er det mange ting å gjøre.

Heldigvis er saker og ting i forandring. Alt er ikke som det var før.

Det er ikke så lenge siden langfredag føltes som årets kjedeligste dag. Men nå er situasjonen en helt annen!

Jeg synes virkelig at dette er en dag man skal ta vare på og bruke til refleksjon. Skjønt det gjelder ikke bare langfredag, men alle dager.

Jeg vil bruke fridagen til å gjøre det jeg liker aller best. Og det er å være sammen med venner og familie hjemme i hagen. I kveld blir det massevis av god mat og herlig sosialisering i drivhuset.

Jeg ønsker deg god påske!