Top

Rebeccas drivhusliv

Følg med på alt fra grunnarbeid til vekstsesong

Arkiv for november 2018

Vinter, planter og trivsel

Antakelig har dere satt bort alle plantene deres til vinteroppbevaring.


Jeg har plantene mine i hagestuen der det er 4–7 plussgrader, uansett hva slags temperatur det måtte være ute. Vi har en vifte med frostvakt som sørger for at temperaturen holder seg innenfor det jeg ønsker. Hagestuen er bedre isolert enn drivhuset, derfor er det en bedre løsning rent økonomisk med hensyn til oppvarmingskostnader.

Hvis du har et drivhus og ingen andre steder å overvintre plantene dine, kan du kjøpe et overvintringsrom som du setter i drivhuset, og da varmer du bare opp det lille rommet i stedet for et helt drivhus.


Men jeg tenkte at dette innlegget skulle handle om hvilken pleie plantene trenger om vinteren for å ha det bra.

* Første punkt er å ha et frostfritt sted. Det gjelder for middelhavsplanter som sitrus, oliven, fuksiaer, fiken, pelargoniaer med flere.

* Hold plantene fuktige. Men ikke våte. Jeg vanner absolutt ikke mer enn én gang i måneden. Det gjelder de plantene som står til vinteroppbevaring på et sted med lav temperatur.

* Du skal IKKE gjødsle plantene om vinteren. Bare når det blir vår igjen, skal du begynne med gjødsel – da forstår plantene at det er på tide å våkne. Dette i takt med at solen og varmen kommer tilbake.

* Pass på at stedet der du oppbevarer plantene dine, er godt ventilert. Det vil si at luften ikke er stillestående, for da kan det danne seg bladmugg. Er vinteren solrik og varm, betyr det at du noen ganger kan trenge en vifte som sirkulerer luften uten å avgi varme. På den måten får du ned luftfuktigheten i rommet, og plantene blir ikke angrepet.


Å passe plantene om vinteren trenger ikke å være et spesielt slitsomt arbeid.

Har du spørsmål, kan du skrive i kommentarene, og jeg lover å svare!

Novent!


Nå kan jeg ikke vente lenger. Nå setter jeg i gang med novent. Det er en blanding av november og advent. Kan ikke skryte av at det var jeg som kom på det; jeg ble kjent med uttrykket i fjor og liker det!


Det er en måte å tjuvstarte julen på allerede nå. Man lurer seg selv litt ved å tro at man får mer tid til å ordne alt til jul. Samtidig blir det mulig å forlenge gleden ved kosen som jeg opplever i desember måned.


Det er ikke noe problem å begynne tidlig i drivhuset – alt holder seg fint i hvert fall frem til jul.  Granbaret tørker ikke. Julerosene stortrives, og det gjør jeg også.


Det kjennes så deilig å pusle med å lage dekorasjoner, girlandere og kranser uten å måtte rydde opp etter meg med en gang eller være redd for å få kvae på gulvet. I drivhuset kan jeg pusle så mye jeg vil uten å risikere å være i veien for noen andre. Mannen min er også veldig fornøyd over at jeg ikke okkuperer garasjen hans mer, siden jeg har fått min egen plass i drivhuset. I år ser jeg for meg en klassisk gammeldags Karl Larsson-jul. De siste årene har jeg fulgt trendene med mye sink, svart og grått. Men jeg savner det tradisjonelle. Så i år har jeg en visjon om rødt, halm og gran.

Håper jeg kan inspirere dere med pusleriene mine!

Drivhus på mur? Her er mine tips


Jeg får mange spørsmål om mitt drivhus på mur. Hva er fordelene? Hva slags teglstein bør man bruke? Hva slags grunnarbeider bør gjøres?

Når man velger et drivhus på mur, dreier det seg som oftest om det estetiske. Et drivhus med glass hele veien ned til bakken eller et drivhus som står på mursokkel, fungerer like bra når du skal dyrke grønnsaker.

Men hvis du har bestemt deg for et drivhus på mur, skal du tenke på hva slags teglstein du vil velge.

Det er veldig populært å velge brukt teglstein. Det er pent, men finn ut om teglet er tilpasset utendørsklima og tåler fuktighet. Brukt tegl har varierende kvalitet avhengig av formål, for eksempel om det  skal brukes i en vegg innendørs eller til en fasade.


Brukt tegl kan enkelte ganger være dyrere enn nyprodusert. Det kan skyldes at det faktisk er noen som har slått løs teglet fra betongen, for dette er tidkrevende arbeid.

Skal du velge ny tegl, foretrekker jeg et som er massivt. Det er for å ha noe å feste sokkelprofilen i når den settes oppå muren.


Men finner du hulltegl, er det viktig å ha rikelig med tegl i hulrommene og særlig i de øverste så du har noe å skru i.

Grunnarbeidet til en mur begynner på frostfri dybde. Der støpes det en ramme som armeres, før du murer deg opp til bakkenivå med lecablokker. Deretter fortsetter du med det materialet som muren over bakken skal bestå av.


En enkel mur rekker langt til et drivhus. I enkelte tilfeller velger man å mure med dobbel bredde på muren, men det er unødvendig for denne typen mur. Men bredden på muren må være 90 mm på det smaleste for at sokkelen på drivhuset også skal få plass.

Når du som kunde bestiller et drivhus fra Willab Garden, får du på bestillingstidspunktet en nøyaktig murtegning med målene det skal mures etter ut fra hvor du har valgt å plassere døren, hvilke mål og hvilken murhøyde m.m.

Willab Garden leverer ikke materialet til muren, det er noe den enkelte kunde må ordne selv. Det fungerer bra å ha et drivhus med lecablokker som pusses, eller også kan du mure med teglstein. Dette er opp til den enkelte kunde å bestemme.

For å nevne en leverandør av stein, så vet jeg at «Tegelmäster» har levert mange fine murer til fornøyde kunder. Veldig fin tegl, synes jeg. Jeg kjøpte teglet mitt lokalt, det kommer fra Winnerbergers og er nyprodusert tegl av dansk fabrikat. Jeg blandet fargene brunt, rødt og gult for å få så mye liv som mulig i muren.

Jeg elsker muren jeg har til drivhuset, men hadde jeg gjort det i dag, ville jeg lagt hvert tredje lag med halvsteiner. Det ville gitt en bedre blanding og fått muren til å se eldre ut, noe jeg ønsket å få til, men som jeg ikke visste om da vi murte.

Husk også å bygge inn ventilasjon i muren. Det er viktig for å få en så bra luftsirkulasjon som mulig. Mitt drivhus er på 16,4 m2, og jeg har fire ventilasjonshull i muren. Alle hull er plassert ca. 60 cm fra hjørnene på hver langside.


Uansett om du velger et drivhus som skal stå på mur eller ikke, så er grunnarbeidet kjempeviktig. Et drivhus som skal stå på murt sokkel, krever likevel mer omfattende arbeid og koster mer i materialer.


Har dere spørsmål når det gjelder drivhuset, så skriv en kommentar, så skal jeg svare så godt jeg kan.

Vinterdyrking – både i og utenfor drivhuset


Ennå kan man faktisk holde på med planter hvis man er den lykkelige eier av et drivhus eller et dyrkingsbed med lokk.

Det som er viktig, er hva man velger å satse på.

Å dyrke grønnsaker i drivhuset krever ikke mye planlegging eller kunnskap. Det er bare å starte en vifte og gå til anskaffelse av et termometer som starter viften når temperaturen synker i drivhuset.


Jeg kan dyrke salat helt frem til jul. Oppvarming koster naturligvis en slant, men med riktige frø i bedene må det egentlig bare holdes frostfritt.  Å dyrke asiatisk kål som plukksalat fungerer strålende.


I dyrkingskassen jeg har i kjøkkenhagen kreves det litt mer forarbeid, men til gjengjeld koster det meg ikke et øre i strøm.

Jeg legger et lag på ca. 10 cm med ubrent gjødsel. Og avklippet gress. Oppå gjødselblandingen legger jeg ytterligere 10 cm med jord. I denne jorden sår jeg som anvist på frøposen.

Jeg kan dyrke reddikblad, salat, svartkål og ruccola med mer.

Med gjødsel og gress starter en forbrenningsprosess som avgir en viss varme. I kombinasjon med en dyrkingskasse jeg har, beholdes varmen og gir isolasjon.

På den måten kan jeg dyrke grønnsaker ganske lenge, også ute. Men når det blir hele døgn med minusgrader, fungerer det ikke så bra lenger.


Dyrkingskassen får man snekre sammen selv. Plater med isolasjonsplast kan du få kjøpt på Willab Garden.

Belysning

Har dere noen ganger tenkt at dette kommer jeg aldri til å lære? At ting er så vanskelige og innviklete at jeg ikke en gang gidder å prøve? Sånn føler jeg det innimellom! Antakelig er jeg en ganske lat og bedagelig person når det gjelder å ta til meg teknisk informasjon, men aldri når det handler om fysisk arbeid.


Belysning er en sånn ting. Men jeg tvang meg selv til det og har lært at det faktisk ikke var så vanskelig i det hele tatt! Jeg skjønner at jeg bare kan det mest elementære, men det holder i massevis.

Avhengig av hva du vil oppnå med plantene dine, så trengs det ulike typer lys.


Du kan kjøpe glødelamper med ulikt lys, men også LED-skinner som har alle fargeskalaene innebygd. Dermed kan du ha én lampe til ulike sesonger og behov.


Varmt hvitt lys: Passer til planter innendørs som trenger ekstra belysning fordi de er plassert på et mørkt sted. Plantene vokser langsomt med denne typen belysning. Ca. 12 t lys om dagen.

Blått lys: Blått eller kaldt hvitt lys brukes til planter som oppbevares kaldt, og som skal hvile gjennom vinteren, for eksempel middelhavsplanter, fuksiaer og pelargoniaer. Temperatur rundt 10 grader pleier å være passende, og da kan du beregne ca. 10 timers belysning på plantene. Hvis du har 12 grader, kan du beregne 12 t belysning, og så videre.

Varmt rødt lys: Passer til planter du vil skal ha en rask tilvekst og/eller blomstring. Lampen er beregnet til å drive frem planter i førsesongen. Det varme, røde lyset består også av hvitt og blått lys for å optimalisere tilveksten.