Arkiv for mars 2018

Så deilig at det er påske allerede! I løpet av de siste årene har påsken blitt min favoritthøytid. Det er en ganske kravløs høytid for familien, samtidig som vi har tid til å være sosiale og ikke minst kunne begynne å stelle i hagen. Påsken kommer ganske tidlig i år, og det gir meg et forsprang sammenliknet med andre år når påsken ofte kommer senere.

Men jeg skjønner jo at været ikke vet om påsken kommer sent eller tidlig. Uansett får jeg noen fridager der jeg kan konsentrere meg om alt som skal gjøres om våren.

Påskesysler er imidlertid også noe jeg veldig gjerne vil sette av tid til. Så i år er det blitt noen kranser.

Ønsker deg en riktig GOD PÅSKE!

   

Mange av dere lesere har sikkert en meter med snø igjen før dere ser bakken, men nå har jeg fått vår i drivhuset, og det er ganske seint til å være der jeg bor. Men blomster virker ofte oppkvikkende og får hele kroppen min til å bli lykkelig! Å gå ut i drivhuset og få en forsmak av det som kommer, er helt fantastisk.

Lungene fylles av kjølig, fuktig luft, og hver enkelt del av kroppen gjør et lite hopp. Livet kommer på en eller annen måte sakte tilbake når jeg kan begynne å være ute igjen.  Det er lykke for meg!

Det dufter av vår i mine omgivelser, og lyset på kveldene og morgenene gir meg masse energi. Endelig er jeg i gang igjen!

 

 

2017 var det året jeg offisielt gikk ut med at jeg var blitt tante …
Jeg har merket at det langsomt har sneket seg på. Det som utløste denne erkjennelsen, var min nyvunne forelskelse i pelargonier!

Jeg tror enkelte ting bare må modnes, og at man verdsetter ulike ting etter som årene går. Det er nok slik vi mennesker fungerer. Ville kvelder på byen med utslått hår byttes ut med rolige aftenstunder i sofaen under et pledd og med raggsokker på. I dag setter jeg virkelig stor pris på det siste, men for 10 år siden var sofakos helt utelukket. Akkurat sånn er det med pelargoniene. De var ikke aktuelle for fem år siden, men nå kan jeg ikke tenke meg en sesong uten disse vakre, velduftende skjønnhetene.

Så nå er det på tide å vekke pelargoniene fra sin vinterdvale!
Jeg har hatt pelargoniene mine i det mørkeste hjørnet av hagestuen. Kjølig og mørkt. Men absolutt ikke frost. Jeg planter om pelargoniene, rister av gammel, tørr jord og planter i ny næringsrik plantejord. Klipper av alle stilkene så de er på 5–7 cm. På den måten får jeg tettvokste og kompakte pelargonier som jeg så gjerne ønsker meg.

Deretter setter jeg mine nyfriserte og nyplantede pelargonier på et lyst og kjølig sted. Vanner én gang i uken, og da bruker jeg gjødsel hver gang jeg vanner.
Snart kommer de til å vokse seg grønne igjen.

Og når den første blomsten viser seg, kniper jeg den av!  Ja, faktisk … for da kommer planten til å legge energien sin i å bli tettvokst, og på den måten kommer det enda kraftigere planter og med det også rikeligere blomstring. Det kan virke brutalt, men sånn er det.

Håper du også lar tanten i deg få mer plass dette året! Det er faktisk en deilig følelse!

Jeg vet ikke om det er jeg som er utålmodig, eller om det faktisk er sånn at dette er en utrolig lang og seiglivet vinter.  Først gnåler vi skåninger om at det aldri blir vinter nede hos oss, at det aldri kommer snø, og kommer det snø, så rekker den å smelte før den har lagt seg.

Men i år … har vi virkelig fått vinter. En vinter som begynte i mars, eller kanskje i midten av februar. Da det kom håp om lysere dager, og vi begynte å høre fuglene synge. Men kong Vinter kom og la snøteppet sitt over hele landet, inkludert Skåne. Denne uken skal det imidlertid bli plussgrader og regn. Og jeg begynner straks å tenke på å få jord under neglene og hjelpe våren i gang.

Derfor planter jeg stemorsblomster. Det er nå jeg liker dem aller best. Så sent som dette har jeg aldri plantet vårblomstene tidligere, men bedre sent enn aldri!

Stemorsblomster er utrolig hardføre planter. Planten klarer seg ned mot -10 grader. Plant flere sammen og få en flott effekt i krukken!  Plukk bort stemorsblomster som er avblomstret, så går kraften ned i planten i stedet for å lage frøstengler.  Gjødsle hver gang du vanner, så får du en rikelig og lang blomstring.

Håper du også snart kan plante vårens budbringer hos deg!

Alt utspiller sin rolle en gang. Og det har sandkassen gjort her hos oss. Forrige vår snakket jeg med barna om at jeg kanskje kunne få ta over sandkassen deres, siden jeg merket meg at de verken kjørte gravemaskin eller bygde sandslott der lenger. Men nei! Der kom man ikke en millimeter nærmere sandkassen. Det skulle lekes og bygges, ble det lovet på tro og ære. Men slik ble det ikke. Så i år planlegger jeg å gjøre om sandkassen til dyrkingskasse med sandbed.

Det går nemlig aldeles utmerket an å dyrke i sand. Jeg har aldri gjort det, men jeg har lest mye om det.

På høsten, like før vinteren kommer, legger man hagens visnede blomster blandet med avklipt gress eller kanskje surfôr, om man har tilgang på det. Næringen i dette vil trekke ned i sanden gjennom vinteren.

Til våren fjerner man det grove materialet over sanden. Lag en fem cm bred og dyp renne i sanden til å fylle jord i. Så frø i jorden. Rundt raden legger man et fem cm tykt bed av avklipt gress. Dette fylles på én gang i måneden. På denne måten får sanden næring fra gresset, og vekstene vil trives.

Hvis du har forkultivert planter, plantes disse direkte ned i sanden. Og på samme måte legger man et lag med avklipt gress rundt plantene, som man fyller på én gang i måneden.

Planen min er å sette poteter og dyrke rødbeter og asparges.

Sanden gjør at det man dyrker er veldig rent når man høster det. Det blir en tidlig høsting, da sand varmes opp raskere enn hva jord gjør.

Det avklipte gresset gjødsler ikke bare jorden, men det gjør slik at sanden ikke tørker ut og ugresset ikke setter røtter.

Problemet er bare at jeg ikke forberedte meg i høst. Da visste jeg ikke at det var nødvendig. Så jeg kommer til å blande inn litt hestegjødsel og avklipt gress i sanden, slik at jeg raskt kan få masse gjødsel siden jeg ikke har gjort helt som jeg burde.

Håper at du også blir lysten på å prøve, men snakk med barna først!