Arkiv for august 2017

Jeg er stort sett veldig fornøyd med årets avling, og det meste har jeg lykkes bra med. Men langt ifra alt. Ting blir sjelden slik du har planlagt det, men det kan bli bra likevel. Det som er blitt totalt mislykket, får vi ta lærdom av og forhåpentligvis gjøre på en mer vellykket måte neste gang. Derfor velger jeg å dele mine mageplask med dere i dette innlegget! Hvor skal vi begynne …

Tomatene: Jeg har fått noe som heter «pistillråte» på noen av tomatene mine. Det er når tomatene råtner nedenfra og mister tilvekst. Dette kan skje hvis du vanner for mye og har plantet i dårlig jord som inneholder lite gjødsel. Eller hvis du har brukt gjødsel som mangler eller inneholder for lite kalsium. Eller hvis det er høy luftfuktighet eller det er en sort som rett og slett er sårbar. Dette var nytt for meg i år. Problemet oppstod på de røde plommetomatene mine. Nå kommer jeg til å la planten tørke ut ordentlig og deretter vanne og gi ny gjødsel i håp om at de siste tomatene kan bli modne uten å få råte.

Perletomater: Jeg plantet to stykker i et spann uten å støtte opp plantene med pinner. Det kom masse tomater, og en morgen hadde plantene blitt så tunge at de knektes. Så nå blir det ikke flere søte, gode tomater. De som er der, får bare være igjen og modnes før planten finner sin siste hvile i komposten.

Blomsterkål: Det er andre året jeg har dyrket denne, og nå gir jeg opp. De ble angrepet av kålormer til tross for at jeg var påpasselig og nøye med å pakke inn plantene under fiberduk. Men kålormene elsker denne kålen like mye som jeg gjør, og jeg har ikke lykkes med å holde dem unna. Det er ingenting man kan gjøre mot kålormangrep bortsett fra å beskytte plantene under duk. Ev. skal det kunne ha en effekt å plante tagetes rundt kålen.

Poteter: Jeg har fått bladmugg på potetgresset i tillegg til flekker på potetene. Jeg vet ikke hvorfor dette er kommet, da jeg har flyttet potetåkeren til et helt nytt sted. Det sies gjerne at du kan dyrke samme sort på ett sted i fire år, men ikke lenger. Kanskje det skyldes for mye vann siden det har regnet mye i løpet av sommeren, eller kanskje jeg har plantet for tett med for tette rader. Eller hatt for næringsfattig jord. For å være ærlig aner jeg ikke, men det ble i hvert fall ikke bra!

Så der har dere årets mageplask for meg! Men skam for dem som gir seg – neste år frøsår jeg på nytt. Noe i hvert fall …

Jeg var og fikk hageinsipirasjon i Sofieros slottshage utenfor Helsingborg for noen dager siden. Jeg samlet masse tanker og nye ideer som jeg vil virkeliggjøre i min egen hage. Jeg skal gi deg et utvalg av det jeg fanget inn med kameraet mitt.

Men jeg vil også at du deler din form for hageinspirasjon med oss! Det kan være fra din egen hage eller fra steder du har besøkt, eller kanskje fra planting i krukker som du har gjort i løpet av sommeren, og som du syntes ble fin. Fantasien er bare din, og la den flyte!

Det jeg vil, er at vi kan dele det vi liker best så mange andre får del i det vakre. Send inn så mange bilder og bidrag du ønsker.

Jeg utroper en vinner som får et gavekort på 500 kr å handle for i noen av våre butikker.

Vinneren blir kåret 15. september.

Lykke til!

Tid for innhøsting er kommet, og jeg lager middager med mat direkte fra jorden. Deilig å ikke bare åpne kjøleskapet, men gå ut og hente ting i stedet. En kjent barføtt mann, som jeg har hatt æren av å samarbeide med, har beskrevet følelsen som at du kjenner deg rik.
– At du kjenner deg rik av å kunne gå og høste det du har dyrket frem selv. Jeg må medgi at jeg kjenner meg rik og privilegert som har det store utvalget av mat rett utenfor kjøkkeninngangen.

Men uansett hvordan følelsen sprer seg i kroppen min når jeg høster, må jeg erkjenne at for hvert steg jeg nærmer meg kjøkkenet, så forsvinner denne følelsen mer og mer.
Jeg er ingen god kokk. Derimot er jeg ekspert på å nyte gode mat! Skal det bli god mat i mitt kjøkken, må jeg stole på min mors oppskrifter. Min mor har i hele sitt yrkesaktive liv forgylt menneskers liv med god mat. Så oppskriftene er velprøvde.

Men uansett om jeg lager mat etter oppskrift eller ikke, kommer jeg aldri bort fra at den største gleden hagebruk gir meg, er selve prosessen med å dyrke planter. Lengselen jeg har etter å se at noe vokser, og det å gi plantene de beste forutsetningene jeg kan. I dagene fremover er det foredling av grønnsakene som gjelder. For hva føles som mer luksus i vinter enn å kunne hente frem sine glass med nedlagt agurk og syltede tomater?

Fryseren begynner å bli full av erter og bønner. Kjøkkenmaskinen går på høygir for å lage tomatsauser som fryses ned og setter piff på den mest hverdagslige kjøttsausen. Jeg hakker dill, persille og basilikum og fryser ned, da jeg har en overflod akkurat nå som jeg ikke rekker å bruke opp før det er for sent. Potetene tar jeg opp og legger i en flettet kurv som jeg setter mørkt og svalt i matboden. Så også med gulrøtter, rødbeter og pastinakk.

Avslutningsvis lagde jeg to brødskiver med kantarell av sopp som jeg plukket utenfor tomten. Jeg kan raskt konstatere at jeg virkelig bor i et spiskammers, og at det er helt fantastisk å både dyrke planter og høste dem inn – tross alt.

Det jeg virkelig har ønsket meg, er et ferskentre plantet inne i drivhuset.

Noe jeg også forberedte da vi gjorde grunnarbeidet til muren slik at jeg kunne plante de to trærne i bakken og gi rotsystemet masse plass til å vokse seg stort.

I 3 år har jeg nå vært eier av disse fine trærne, noe jeg er stolt over. Det gir meg glede uansett sesong!

Våren med sin herlige blomstring og sommeren når du kan se blomstene forvandles til ørsmå ferskener som stadig vokser seg større. På denne årstiden har endelig fersknene endret farge til en varm oransjetone som avslører at de er blitt modne. Det er fantastisk å kunne gå ut og plukke sine solvarme, egendyrkede ferskener!

Jeg har fått masse ferskener også i år. Men nå gjelder det å nyte dem intensivt, for alle modner samtidig.
Jeg har lagd en dessertpai med smak av fersken og lemon curd. Det var en vellykket kombinasjon.

Her kommer oppskriften!

Paideig:

Hvetemel 3 dl
Smør 125 gram
Strøsukker 2 ss
Vann 2 ss

Tilberedning (1 time + 1 time 30 min)

6. Ha mel og sukker i en skål. Tilsett kaldt smør i små biter. Smuldre smøret i melet med fingrene.
7. Tilsett vann og arbeid deigen raskt sammen med hendene. Trykk deigen flatt ut en gang og kna den så sammen til en ball.
8. Svøp deigen inn i plastfilm (så den ikke tar smak av mat i kjøleskapet). Legges i kjøleskap i minst 30 minutter, helst i to timer eller mer.
9. Sett ovnen på 200 °C (forsteking).
10. Smør en paiform med matfett. Kjevle ut en tynn deig (<3mm). Kle formen med deig. Skjær bort kantene. Prikk flere hull i deigen med en gaffel.
11. Paideigen bør forstekes i ovn i 10–15 minutter, noe som gir et fastere paiskall. Enda fastere blir den hvis du pensler deigen med sammenvispet egg de siste minuttene. Det er bra når fyllet inneholder mye vann. Du kan også tilsette eggeplomme i røren.

Fyll: Ferdig lemon curd  på boks (1 stk.) 5 stk. skrelte ferskener
Stekes i ovnen i ca. 10 min
Marengstopping: 2 eggehviter 1/2 dl sukker
Vispes til et fast skum. Stek videre til marengsen har fått en fin farge.

Nå begynner jeg å kjenne på at vi ganske snart kommer til det siste kapitlet når det gjelder årets planter. Selvfølgelig er det mye igjen, men vi kan likevel ikke lukke øynene for at høsten er på gang !

Hva passer da bedre enn å bruke litt tid på å reflektere? Hva har fungert; hva er det verdt å satse på til neste år? Hva ble ikke så vellykket, og hva kan jeg gjøre til neste år for å lykkes?

Innhøstingen er i full gang. Jeg har hentet grønnsaker i grønnsakshagen i hele sommer, men nå er i prinsippet alt tatt. Løk, gulrøtter og pastinakk, selvsagt, men også soyakål, mangold og erter.

Det jeg definitivt har satt pris på i år, er kålen min. Savoykål er ikke bare vakkert i hagen, men også himmelsk godt! Selleri skal til neste år byttes ut med fennikel, ikke fordi det ikke ble noe av selleriene, men fordi jeg liker fennikel bedre.

Til høsten forsvinner bringebærene ut av hagen – jeg er så lei av at de kommer overalt, men likevel har jeg ikke fått mer enn ett bringebær på alle plantene mine. Jeg vil heller skaffe meg nye planter fra en venn som sannsynligvis har en annen sort bringebær, for de kommer med masse bringebær. Mine nye bed er altfor flate, det er ikke blitt de ulike høydenivåene slik jeg plantet i år, og dessuten har blomstene stått altfor tett.

Appelsinespalieret mitt vil bli en suksess om omtrent 10 år, og favorittstauden er definitiv solhatt, som jeg for øvrig selv frøsår.
I min hvite og lilla hage har det smuglet seg inn oransjefargede blomster også, vet nesten ikke hvordan det skjedde, men jeg liker det kjempegodt!
Artisjokk var nytt for meg i år, kommer definitivt til å så det også neste år, det er så godt og morsomt å dyrke. Føles egentlig ganske eksotisk.
Brokkoli, å, brokkolien … jeg blir helt salig når jeg tenker på avlingen jeg har fått fra plantene jeg satte i vår. Verdt å så enda et år til.

Gjør som jeg gjør … skriv ned hva som funker for deg, og hva du bør omvurdere til neste år, man glemmer og glemmer raskere enn man tror! Så skriv ned og gjør dine vurderinger, og hent fram notatene før neste sesong. På den måten vil hagen din bli enda finere og mer fantastisk for hvert år som går!